Mange kvinner i MiRA-Senterets nettverk rammes av hyppige lovendringer som får store konsekvenser i deres liv. Etter at reglene som regulerer ordningen med arbeidsavklaringspenger ble endret i januar 2018 opplever vi nå at mange kvinner kommer til MiRA-Senteret for veiledning, og er veldig fortvilte. Endringene som er gjort er etter vår mening basert på en stereotyp forståelse av arbeidsavklaringsmottakere, og vil diskriminere en sårbar gruppe mennesker heller enn å fungere som et middel til å få flere ut i arbeid.

Arbeidsavklaringspenger (APP) er en trygdeytelse som kan gis til personer som i en periode er forhindret fra å jobbe på grunn av sykdom eller en ulykke. I perioden man mottar arbeidsavklaringspenger, skal man gjennomføre medisinsk utredning og behandling, og man skal i samarbeid med NAV teste ut sin arbeidsevne gjennom ulike arbeidsrettede tiltak. Fra 1. januar 2018 ble det gjort regelendringer der man har kuttet ned den ordinære perioden man får innvilget AAP fra 4 år til 3 år og det har også blitt strengere å få innvilget forlengelse av denne perioden.  

Arbeidsfremming på feil grunnlag                                          

 Hensikten med endringen er i følge Arbeids- og sosialminister, Anniken Hauglie og få flere over i arbeid og aktivitet gjennom å korte ned tida på ordningen. I etterkant har en rekke yrkesgrupper påpekt at konsekvensene av endringene er noe helt annet. Endringen har særlig gått hardt utover de som går gjennom sykdomsforløp som krever lang behandling, de som må omskoleres eller trenger en behandling der det er lange ventelister. Det har også kommet frem at mange kommer i en svært vanskelig situasjon, da helsekøene og saksbehandlingstida i NAV gjør at mange ikke er ferdig utredet etter 3 år. Som Dagsavisen skriver har AAP-innstramningen også ført til at 3.100 flere personer må over på sosialhjelp etter at de mistet AAP-stønaden[1]. Slik har man i realiteten i stor grad kun lyktes med å flytte statens utgifter til AAP-stønad over til kommunene som er ansvarlig for utgiftene til sosialhjelpsmottakere.

MiRA-Senteret mener det er viktig å få øynene opp for at lovendringer basert på en stereotyp forståelser for hvorfor mennesker ikke arbeider, både er diskriminerende og virker direkte arbeids- og integreringshemmende. Lovendringene har i realiteten gjort det enda vanskeligere for en allerede sårbar gruppe i samfunnet, da mange har mistet mye av sin inntekt, uten at det finnes noen andre handlingsalternativ for dem.  MiRA-Senteret arrangerer jevnlige rettighetsinformasjonsmøter, og diskuterte 11. april endringene i AAP-stønaden, og hvilke konsekvenser disse vil få. Flere av kvinnene som selv mottok AAP-stønad var ikke klar over at de kom til å miste stønaden i løpet av året. Det var ingen som mente at disse endringene ville få flere ut i jobb, men at det heller ville tvinge flere over på uføretrygd eller sosialhjelp. At man nå maksimalt kan få to års forlengelse av stønadsperioden, selv om ens helsesituasjon fortsatt er uavklart, ble også problematisert.

Grunnleggende og dagsaktuell rettighetsinformasjon på MiRA-Senteret er et viktig tilbud for minoritetskvinner der de får hevet sin kompetanse om sine rettigheter og er oppdaterte på lovendringer som har store konsekvenser for dem selv. Følg med i vår aktivitetskalender for nærmere info.


[1] Sæter, Jens Marius: Nav-tall: 3.100 flere på sosialhjelp etter AAP-innstramming. Dagsavisen 4. april 2019.