De siste ukene har det rast en debatt over hele Norge angående ungdomskriminalitet i Oslos mest innvandrertette områder som Vestli/Stovner og Holmlia. I forrige uke kunne Oslo politiet bekrefte at det har vært en økning av lovbrudd gjennomført av barn i alderen 10-17 år da deres Salto rapport for 2017 ble lansert.

Disse hendelsene har banet vei for mange løsninger blant politikerne. Blant annet mener stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp) at flere innvandrere burde gifte seg med etnisk norske. Ap-politiker Jan Bøhler har prøvd å igangsette en positiv kultur blant ungdommene med glad-rap. Justisminister Tor Mikkel Wara har uttalt at for stor innvandring til Oslo er årsaken til økningen av gjengkriminaliteten og at Oslo ikke tåler mer innvandring.

Dette er en avsporing og reduserer et viktig samfunnsproblem til å være et minoritetsproblem og blir knyttet opp mot innvandring. Ungdommer som er født og oppvokst her blir stigmatisert og sett på som en byrde for det norske samfunnet og gjøres ekstra sårbare for å kunne havne i kriminelle miljøer.
Vi er enige i at det er en bekymringsfull utvikling og at det er viktig å finne gode helhetlige løsninger for de ungdommene som allerede er kommet inn i en feil løpebane. Det er viktig at politiet i tillegg til å slå ned på de kriminelle, jobber forebyggende slik politiet allerede gjør mange steder.

Mangel på gode forebyggende tiltak                                                                                                                Minoritetsbarn topper statistikken over barnefattigdom i Oslo og det er et vesentlig perspektiv å ta med seg når man tenker forebygging, men det er også viktig å huske at blant minoritetsfamilier er det også store variasjoner. For de ungdommene med foreldre som av ulike årsaker ikke har råd til å betale for organiserte fritidsaktiviteter, er det viktige at det i alle bydeler finnes gode tiltak som retter seg mot denne gruppen. Tiltak som er godt tilpasset ungdommen og har god forankring i nærmiljøet. Voksenpersoner som er til stede og gir rom for at ungdommen kan utfolde seg på en positiv måte slik at deres ressurser blir synlige. Dette ikke bare for deres egen del, men også for samfunnet rundt dem.

Ungdommen selv må også føle at deres stemme blir hørt!

Som en ungjente på MiRA-Senteret sa:
«Når jeg leser om Holmlia i avisene, kjenner jeg ikke igjen mitt eget hjemsted, det høres ut som om det skulle være livsfarlig og bo der og det er det ikke, men jeg skulle ha likt å kunne gjøre noe etter skoletid».

Vi mener at skal man ta ungdommen og deres fremtid på alvor må man ta med ungdommen i utformingen av disse tilbudene samtidig som man også inkluderer foreldrene. Dette slik at de også blir trygge på de tilbudene som finnes.