Skrevet av videregåendeelev og prosjektmedarbeider, Hille Ashna

Er du norsk nok? Er jeg norsk nok? Hvem bestemmer egentlig hvem som er norsk nok? Når blir man norsk nok og hvem legger premissene? Hvilke kriterier er det som «sertifiserer» deg som norsk nok?

Denne debatten har vært lenge, men fikk mest oppmerksomhet når Ahmed Fawad Ashraf som er debattredaktør fra avisa Oslo kom med debatten som het «norsk nok for de svina». Den første setningen som tok min oppmerksomhet, var «jeg har klippekort på hva som kjennetegner den norske identiteten samtidig har jeg ikke behovet for å bli oppfattet som norsk.» Den følte jeg ord for ord, fordi han mente nettopp at han har alle kriteriene, eller oppskriften på hva som gjør deg «norsk» men bryr man seg om å bli norsk nok når de aldri blir fornøyd?

Den første historien han forteller i denne debatten var når kompisen hans ble stoppet i kontroll. Når man kommer ut av flyet før check out, er det noen ganger politi nede ved flyet. Der forteller de at kompisen fikk en kommentar «Ja ja. Norsk pass. Årna sæ for deg og.» Akkurat dette har skjedd med min bestemor også.

Vi hadde vært på ferietur i Spania og var på vei tilbake til Oslo. Alle i flyet var etnisk norske utenom oss, men mamma og jeg brukte ikke noe form for sjal. Min bestemor som hadde sjal på hodet, ble stoppet av politiet helt uten grunn og de fulgte henne ut alle sammen. Da sa politiet til henne etter å ha sett på passet: «Er du norsk?» Han sa det på en veldig sarkastisk måte hvor han snudde seg mot sin kollega og lo. Der og da tenkte jeg ikke over det, men da vi dro hjem sendte jeg en klage både til flyplassen og til politiet om at oppførselen til denne politi-konstabelen ikke var noe fin.

Slike ting skjer overalt og hele tiden, ikke bare på flyplassen, men også for eksempel i nærområde jeg bor på Søndre Nordstrand. Der bor mange gutter med innvandrerbakgrunn der og med en gang politiet ser dem blir de stoppet og automatisk stemplet som «kriminelle». Og ja spør du meg er dette rasisme! Hvorfor skjer ikke dette med gutter på vestkanten? Jeg vil si; Det er FORDOMMER FORDOMMER OG FORDOMMER.

«Norsk nok», men også «kulturell nok»!

Jenter med minoritetsbakgrunn har slitt masse, akkurat med dette. En ting er å være «norsk nok» men en annen ting er å være «kulturell nok». Spør du meg så er dette en form for negativ sosial kontroll. Ikke nok med at man opplever dette hjemme. Man snakker hele tiden om negativ sosial kontroll hjemmefra. At jenter med minoritetsbakgrunn opplever masse negativ sosial kontroll hjemme. Men ingen snakker om negativ sosial kontroll fra storsamfunnet. Jeg føler at når jeg opplever negativ sosial kontroll, både av kulturen og storsamfunnet fører dette til kulturkræsj. Ja, for da er jeg nemlig i et kræsj mellom å være norsk og afghaner.

Kulturkræsj er noe jenter med minoritetsbakgrunn går gjennom hver eneste dag. Mange jenter har slitt masse fordi de føler de ikke finner noe tilhørighet. Man føler at man er mellom to kulturer og ikke er nok til noen av kulturene. Jeg for eksempel er født og oppvokst i Oslo, men har røtter fra Afghanistan. Jeg har ikke sett Afghanistan engang. Jeg er så integrert det lar seg å gjøre og snakker norsk, kan stå på ski og spise klementiner, betaler skatt, går på skolen og er kjent med norske normer og verdier. Likevel opplever jeg ofte å ikke være #norsknok. Og vet dere hva som er det verste? At jeg ikke blir sett på som afghaner nok heller. Jeg føler meg ikke velkommen i noen av verdnene. Jeg har opplevd mange kommentarer som for eksempel: «Nå har innvandrere begynt å gi opplæring til norske» eller: «Oii hva har du på hodet ditt» Når jeg pleier å si til pappa at jeg er norsk så sier han «du blir aldri norsk før du har på deg blå linser, og farger håret ditt blondt» Når du vil bli afghaner så er du ikke kulturell nok, da har man blitt helt norsk. Vi lever i en identitetskrise.

Hver enkelt må bestemme hva det betyr å være norsk nok for seg selv!

Dette er egentlig en debatt hver og en jente med minoritetsbakgrunn har med seg selv hver eneste dag. Nei dette er ikke bare en debatt som står på nettet det er realiteten til millioner av minoritetsjenter. Hvis du ikke er kulturell blir du også skamløs og er du ikke norsk nok så passer du ikke inn. Disse tankene har gjort meg på gråten flere ganger, det har ført til angsttanker. I lengden kan dette bli ganske slitsomt og tungt. Hvorfor er jeg ikke bra nok er spørsmålet, hva er meningen med meg når jeg aldri kan gjøre noen fornøyd? Når blir jeg bra nok? Derfor sier jeg nå til familien (kulturen) og til stor samfunnet. At jeg ikke gidder å bry meg lenger, det viktigste for meg er at jeg syntes jeg er god nok. Men jeg må bare tilbake til det jeg startet dette innlegget med. Jeg har klippekort til både være kulturell og «norsk nok» men jeg bryr meg rett og slett ikke lenger.

Som kongen sier «Nordmenn er unge og gamle, høye og lave, funksjonsfriske og rullestolbrukere. Nordmenn er rike og fattige og midt imellom. Nordmenn liker fotball og håndball, klatret fjelltopper og seiler, mens andre er glad i sofaen. Nordmenn tror på Gud, Allah, Intet og altet.

Det jeg savnet i talen til kongen er at han hadde sagt «Nordmenn er lyse, rosa og mørke. Nordmenn har blå, grønne og svarte øyne» Nordmenn ser forskjellige ut, det er det storsamfunnet må forstå.

Når vi diskuterte dette tema og hadde en debatt med jentene i nettverket spurte jeg en og en «hva er det være norsk nok for deg» Grunnen til jeg spurte det er at man skal ikke sitte og lage definisjon på når man er norsk nok. Det er opp til hver enkelt å bestemme om man er norsk nok eller ikke og hva norsk betyr for deg er det viktigste. Vis disse jentene føler de er norske nok så er de det. Under debatten kom vi frem til at om noen spør deg om du er norsk nok, skal du spørre tilbake hva du mener med å være norsk. Selv om storsamfunnet ikke mener det, mener jeg med jentene at det de mener med norsk nok er å SE norsk ut. Ser du norsk ut er du automatisk «norsk nok» for storsamfunnet.

Du er norsk, og jeg er norsk. Når vi føler oss akseptert kan vi slå røtter.