Mens dronningen ankom Chat Noir for å møte innvandrerkvinner på selveste 8. mars, visste hun lite om de titalls av kvinnene som fikk døren slengt igjen i ansiktet.

IMDI skrev i sitt invitasjonsbrev for arrangementet at målgruppen de ønsket og nå var arbeidsledige kvinner med innvandrerbakgrunn og kvinner som står i fare for å falle ut av arbeidsmarkedet. I invitasjonen kommer det frem at de ønsket en bred og sammensatt gruppe til å delta, spesielt inviterte var kvinnelige deltakere i innvandrerorgansisajoner i Oslo og Akershus.

Arrangementet var fra kl. 13.00-15.30, mens døren skulle åpnes fra kl. 12.00. MiRA-Senteret var på plass ca. kl. 12.45. Til vår glede var det mange kvinner med minoritetsbakgrunn som hadde møtt opp. Mens vi prøvde å komme frem, strømmet det enda flere kvinner med minoritetsbakgrunn bak oss i køen. De hadde tatt utfordringer fra IMDI alvorlig og ville vise sitt engasjement på 8. mars.

Etter å ha sneket oss frem blant alle disse sterke kvinnene kom vi til inngangsdøren og prøvde å fortelle vakten at vi var fra MiRA-Senteret. Men før vi fikk sagt noe ble døren slengt igjen slik at en av kvinnene som sto like ved holdt på å få hånden i den.

Døren ble igjen etter litt åpnet da pressen skulle slippes inn. Vi prøvde igjen å fortelle dørvakten at vi er invitert av IMDI som alle andre, men ble konstant avvist.

Ingen av kvinnene som sto der fikk muligheten til å si noe før døren smatt igjen. Det ble etter hvert en amper stemning ute, særlig på grunn av den uhøflige måten kvinnene ble møtt på. 

Det var 8. mars og kvinnedagen og her sto vi ved inngangen til et arrangement som var arrangert for oss, men vi var ikke velkomne.

Vi mener at hvis IMDI skulle ha et åpent arrangement og det blir fullt, slik dørvakten antydet, så må det være sunn fornuft nok til å plassere noen UTENFOR der alle står og forklare saken overfor dem. De kvinnene som sto der følte seg ikke veldig verdsatt. Å få døren slengt i ansiktet på en flere ganger når du prøver å forklare deg gir deg en så sterk følelse av avvisning at en slik opplevelse på 8. mars bør en være foruten!  

Det er så flott å tenke på at så mange kvinner med minoritetsbakgrunn tok invitasjonen og oppfordringen til IMDI til å delta arrangementet på alvor. Det er jo konstant snakk om at dette er en gruppe man har vanskeligheter med og nå frem til, men hva skjer når de først kommer? Blir de da tatt på alvor og får den følelsen av å være ønsket? At det er fullt kan ikke rettfrediggjøre måten IMDI behandlet de som sto utenfor!

For oss er det en pinlig affære. Vi oppfordret vårt nettverk til å delta, men når de nå klager så kan vi dessverre ikke rettferdiggjøre en slik type atferd overfor dem.