MiRA-Senteret bidrar til skyggerapport til FNs rasediskrimineringskomité CERD

Ti organisasjoner har laget en felles rapport om rasisme og diskriminering i Norge, og MiRA-Senteret er blant organisasjonene som har bidratt. Rapporten er redigert av Antirasistisk Senter, og kommenterer regjeringens redegjørelse til FNs rasediskrimineringskonvensjon. Det er første gang at en slik samlet rapport er laget, og arbeidet med den har vært finansiert av Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet. Fredag 11. juni var MiRA-Senteret med og overleverte rapporten til Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken.

– Regjeringen legger stor vekt på å inkludere det sivile samfunn ved rapporteringer og eksamineringer av våre forpliktelser etter menneskerettighetskonvensjonen, sa Audun Lysbakken da han mottok rapporten.

MiRA-Senteret har i vårt bidrag til rapporten påpekt ting i Regjeringens redegjørelse som gjelder minoritetskvinners situasjon i Norge. Noen av hovedpunktene våre i sakene vi kommenterte var disse:

– Skjerpede regler for familiegjenforening
Vi har sett flere eksempler på at strengere regler for familiegjenforening har fått alvorlige konsekvenser for nære familierelasjoner og barns beste. Vi presenterer i rapporten noen av våre erfaringer på dette området. Dette gjelder spesielt tilfeller med gjenforening med ektefelle, og gjenforening med egne barn under 18 år. De nye innskjerpingene tar sikte på å forhindre tvangsekteskap, men vår erfaring er at de generaliserer og rammer en hel gruppe mennesker uten at de nødvendigvis er berørt av tvangsekteskap.

– Tvangsekteskap
Vi har kommet med flere bidrag til rapporten under temaet tvangsekteskap. MiRA-Senteret mener det er viktig at myndighetene i arbeidet mot tvangsekteskap vier mer fokus og ressurser til det forebyggende arbeidet, og på å løse utfordringer sammen med gruppen det gjelder slik at det ikke skapes en unødvendig distanse mellom myndigheter/hjelpeapparat og den utsatte gruppen. Vi anbefaler også myndighetene til å få på plass bilaterale avtaler mellom Norge og opprinnelseslandene for de største gruppene innvandrere og flyktinger til Norge. Avtalene må inneholde en gjensidig anerkjennelse av lover som gjelder ekteskap, skilsmisse og foreldrerett til barn av. Dette vil beskytte kvinner og barn som er ofre for tvangsekteskap eller vold i familien fra å bli sendt tilbake til opprinnelseslandet uten å ha juridiske rettigheter.

– Mangelfullt botilbud for minoritetskvinner etter opphold på krisesenter
Mange minoritetskvinner som bryter ut av voldelige forhold og må oppsøke krisesenter, mangler sosiale nettverk, familie og støttesystem som kan hjelpe dem med økonomisk trygghet. På grunn av at de ofte har begrenset eller ikke-eksisterende økonomisk selvstendighet i tillegg til at de opplever diskriminering på boligmarkedet, blir deres opphold på krisesentrene ofte lengre enn nødvendig. Vi anbefaler derfor at myndighetene setter i gang tiltak for å sikre botilbud for minoritetskvinner etter endt krisesenteropphold.

– Barn som blir utsatt for, eller er vitne til vold i familien
Det er mangel på forskning og kunnskap om barn fra minoritetsfamilier som er utsatt for, eller er vitne til vold i familien. Vi ser derfor et behov for mer systematisk kunnskap om disse temaene, men opplever en mangel på ressurser fra myndighetene til å ta ansvar for å støtte utviklingen av slik kunnskap. Vi peker på at det også må settes inn mer ressurser til barn fra minoritetsfamilier som oppholder seg på krisesentre sammen med mor.