Torsdag 5. mars inviterte MiRA-Senteret til seminar på Litteraturhuset for å markere at det er 25 år siden Beijing-plattformen, en felles handlingsplan for kvinners rettigheter, ble vedtatt på FNs 4. kvinnekonferanse i Beijing. Vi ønsket å feire 25-års jubileet med en drøfting av spørsmålene: Hva har vi oppnådd? Hvor langt har vi kommet? Hva er visjonene for likestillingskampen framover?

Salen var fullsatt, og stemningen høy, da musikken til Busi Ncube satte an tonen for seminaret som var spekket med sterke stemmer og stort engasjement for likestillingskampen. MiRA-Senterets leder, Fakhra Salimi, åpnet med sitt innlegg, der hun fortalte om hvordan MiRA-Senteret var aktive bidragsytere i utformingen av Beijing-plattformen i 1995. Konferansen i Beijing var preget av en optimistisk stemning og en tro på at vi kunne endre verden, fortalte hun. Hun løftet fram noen av målsetningene og de konkrete forpliktelsene i plattformen, og fortalte om at MiRA-Senterets deltagelse bidro til å styrke minoritetsperspektivet i plattformen. Hun påpekte at vi fortsatt ikke har nådd målet i plattformen om at alt diskriminerende lovverk skal fjernes, og viste spesielt til hvordan utlendingslovgivningen og 3-års regelen bidrar til undertrykking av minoritetskvinner.

Likestillingsarbeidet -en vedvarende kamp

Kultur- og likestillingsminister, Abid Raja, la i sin tale vekt på at likestillingspolitikken som vi tar for gitt i Norge, langt fra er selvsagt i internasjonal sammenheng. Han framhevet at vi fortsatt må kjempe for reell likestilling for alle grupper, og være bevisste på at oppnådde framskritt også kan rives ned igjen. Han påpekte at det har skjedd store endringer på likestillingsfeltet i Norge de siste 25 årene. Mens det for de fleste minoritetskvinner var selvsagt å være hjemmeværende for 25 år siden, så er dette i endring i dag, kommenterte han. Han trakk også fram at selv om mange minoritetsjenter gjør det svært godt i utdanningssystemet må man ikke glemme dem som ikke topper statistikkene. I og med at økonomisk selvstendighet er nøkkelen til likestilling, er det viktig med en felles innsats for at både unge og eldre minoritetskvinner skal komme inn på arbeidsmarkedet, påpekte Raja.

Likestillings – og diskrimineringsombud, Hanne Bjurstrøm, framhevet i likhet med statsråden at likestillingsarbeidet er en vedvarende kamp. Av framskritt trakk Bjurstrøm fram den nylige dommen fra høyesterett der en kvinne dømmes for hatkriminalitet for sine ytringer rettet mot samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali. Dommen setter noen nødvendige grenser for ytringsfriheten påpekte hun. Hun la vekt på at arbeidet for reell likestilling krever konkrete tiltak, og at det ikke er nok med fagre ord, og at det fortsatt gjøres for lite for sårbare grupper. Manglende nærhet til krisesentre ble tatt opp av Leder i Norsk kvinnelobby Lone Alice Johansen, som la vekt på at behovet for krisesentrenes tilbud ikke har gått ned. Hun la vekt på at det å bli utsatt for vold fra partner er svært utbredt, men at minoritetskvinner som rammes ofte har tilleggsbelastninger ved at de oftere mangler jobb, eller må flykte fra hele sitt nettverk.

Unge jenters visjon for likestillingsarbeidet

Seminaret ble avsluttet av to sterke innlegg som skulle belyse kvinnekampen fra perspektivet til unge minoritetskvinner. Nancy Herz, samfunnsdebattant og medforfatter av boka «Skamløs», og feminist og antirasist Waad Alrady ble utfordret til å si noe om hva som ville vært deres visjon for likestillingsarbeidet om de skulle utformet en ny handlingsplan i dag.

Nancy Herz la i sitt innlegg vekt på at likestillingskampen må være inkluderende – vi må klare å lytte til hverandres standpunkt og opplevelser. Hun trakk fram hvordan hun selv hadde opplevd det som utfordrende at hennes egen historie ble mistrodd eller tatt til inntekt for krefter som skaper fremmedgjørende og generaliserende bilder av minoriteter. Likestilling må alltid både ha et antirasistisk og interseksjonelt perspektiv påpekte hun. Waad Alrady visjon for likestillingen rettet fokuset ut i verden. Hun problematiserte hvordan nasjonal grensedragning i dag legitimerer undertrykking, utbytting og utestengning av hele befolkningsgrupper. Imperialisme og kolonialisme preger fortsatt dagens verdensbilde fastslo Alrady, og problematiserte hvordan denne mangelen på likestilling i relasjonen mellom nasjoner bidrar til å holde noen befolkningsgrupper nede.

MiRA-Senteret takker alle for et svært interessant seminar og er klare for å bidra inn i likestillingskampen som fortsetter.

Sammen er vi sterke!

Utrop var også tilstede på vårt lunsjseminar. Les nyhetssaken deres her!