Lønnet arbeid er en forutsetning for selvstendighet og deltakelse. Saken om renholderne på Legevakten i Oslo bekrefter at enkelte grupper fortsatt må kjempe ekstra hardt for ikke å bli trampet på i det fleksible arbeidslivet. 

I april sjokkerte saken fra Legevakten i Oslo mange, der tre renholdere som stilte krav om faste stillinger fikk tilbud om stillingsprosenter på følgende 3,58, 2,28 og 0,58 prosent fra Oslo kommune. De forsvinnende små stillingsbrøkene ville gitt arbeidstid etter stoppeklokke. Til tross for at etaten har snudd og gitt de tre renholderne tilbud om 50 prosent stillinger, etter press fra fagforening og byråd, vitner denne saken om et arbeidsliv hvor arbeidstakeres rettigheter uthules for fordel for fleksibilitet, ofte helt i randsonen av lovverket.

Arbeidsmiljøloven § 14-9 regulerer midlertidighet i norsk arbeidsliv og legger begrensninger på hvor lenge en person kan være midlertidig ansatt. Bestemmelsen slår fast at avhengig av grunnlaget for ansettelsen, skal en midlertidig ansatt regnes som fast ansatt, etter tre eller fire års sammenhengende midlertidig arbeid. Renholderne ved Legevakten hadde i praksis jobbet mellom 60 og 70 prosent i en lengre periode, og ville derfor kreve faste stillinger. På kritiske spørsmål om tilbudet om 0,58 prosent svarte etaten først at Oslo kommune har hatt en vikarbruk i tråd med lovverket. Når en ser de praktiske konsekvensene slik vikarbruk har for enkeltpersoner og deres arbeidsvilkår, er det grunn til å spørre om oppfølgingen av lovverket er god nok.

Selv om det er nærliggende å anta at tilbud om stillingsbrøker på under én prosent representerer unntakstilfellet, vet vi at det i mange yrker særlig innen helse-, omsorgs- og renholdsektoren, er mange som har svært dårlige vilkår hva gjelder arbeidstid og rettigheter. Mange er ansatt i lave stillingsprosenter og må kombinere ulike jobber og i virkeligheten jobber langt mer enn det arbeidsgivere har tilbudt i kontrakter. MiRA-Senteret møter svært mange kvinner som får tilbud om marginaliserte stillinger og har sett flere grove eksempler på at mangel på kunnskap om egne rettigheter, utnyttes i arbeidslivet. Kvinner i MiRA-Senterets nettverk organiserer nå egne rettighetsmøter og deler erfaringer og informasjon om fagforeninger og rettigheter og plikter i arbeidslivet.

MiRA-Senteret mener generelt at det å åpne for mer fleksibilitet gjennom midlertidighet i arbeidslivet i praksis fører til at de svakeste gruppene i arbeid, får enda dårligere kår. Vi mener politikere og myndigheter har en plikt til å orientere seg og det finnes flere slike tilfeller som ble erfart på Legevakten i Oslo, og forsikre om at oppfølgingen av lovverket blir bedre i fremtiden.