Av Marie N. Seland

MiRA-Senteret arrangerte 28. august et valgmøte for kvinner og unge jenter med minoritetsbakgrunn. Kjente politikere, blant andre SVs Inga Marte Thorkildsen, FrPs Per Sandberg og Venstres Rita Sletner, måtte svare på spørsmål fra flere unge jenter som på ulike måter var blitt rammet av en restriktiv familiegjenforeningspolitikk, et diskriminerende arbeidsmarked og en stigmatiserende mediedebatt.

 

Det er bare få år siden norske politikere fikk øynene opp for den betydelige velgergruppa innvandrerne i Norge utgjør. For å sikre seg de viktige stemmene fra denne gruppa, arrangerte partiene grillfester, konserter og paneldebatter for bestemte etniske grupper. Også i forkant av årets kommune- og fylkestingsvalg ble de i overkant av 200.000 stemmeberettigede personene med minoritetsbakgrunn overøst med «fristende» tilbud fra politiske partier som ønsket deres stemmer. Politikerne stod imidlertid overfor et dilemma: Mens de på den ene sida prøvde å sanke stemmer fra personer med minoritetsbakgrunn, måtte de på den andre vise ei tilsynelatende stadig mer innvandringskritisk majoritetsbefolkning at de er handlekraftige nok til å løse problemer som blant annet tvangsekteskap, omskjæring og æresdrap.

Et stemningsskifte
Hvorfor det var så nødvendig for politikerne å vise handlekraft, må trolig forstås i lys av det stemningsskiftet som har skjedd i innvandrings- og integreringsdebatten. I boka Det norske sett med nye øyne fra 2002 skriver samfunnsforsker Marianne Gullestad at dette skiftet kom for 10–15 år siden. Det som skjedde var ifølge Gullestad en helomvending med hensyn til hva det er lov å si og fremdeles bli betraktet som anstendig. I dag er det ikke bare legitimt, men også forventet å kritisere innvandrere. Skiftet har ført til at mediene i større grad, og ifølge mange på en sensasjonspreget måte, har presentert undertrykkende trekk i en del innvandrermiljøer. Og massemedienes formidling av kunnskap og perspektiver har gjennomslagskraft, rett og slett fordi mange nordmenn har de fleste av sine kunnskaper om innvandrere nettopp fra mediene.

Under MiRA-Senterets valgmøte ble politikerne kritisert for hvordan de responderer på medienes sensasjonsoppslag: For hvordan kan de med samvittighet presentere forslag til lover som baserer seg på mediedebatter? Medienes fremstilling påvirker imidlertid ikke bare politikere. Også personer med minoritetsbakgrunn blir berørt. Da Loveleen Rihel Brenna tok ordet, trakk hun frem det mye omtalte Fagernes-drapet for å illustrere hvordan det oppleves å være minoritet i Norge. «Fagernes-drapet» dreier seg ikke bare om ett drap, men om to. Hvilke signaler sendes det ut til minoritetsungdom når drapet på en afrikansk asylsøker kommer fullstendig i skyggen av drapet på en norsk bussjåfør? Er livet til den ene mer verdt enn livet til den andre?

Nasjonal politikk i en lokal valgkamp
Selv om årets valg var et lokalvalg, fikk nasjonale saker, særlig de som angikk innvandring og integrering, stor oppmerksomhet. Og stortingspolitikerne har slett ikke ligget på latsiden i disse spørsmålene. Fremskrittspartiet har i årenes løp fått gjennomslag for en rekke forslag som gjør det vanskeligere for personer utenfor Schengen-området å flytte til Norge. Særlig har partiet fått vind i seilene etter de siste årenes debatter om tvangsekteskap. I løpet av kort tid er det blitt innført innstramminger i familiegjenforeningspolitikken, blant annet ved å stille strengere underholdskrav ved gjenforening med ektefelle dersom en av partene er under 23 år. Hvorvidt politikerne faktisk trodde på sine egne argumenter om at disse endringene vil hindre tvangsekteskap, eller om argumentet ble brukt for å begrunne en innstramming de lenge har ønsket, overlater jeg til andre å bedømme. Uansett har alderskravet skapt problemer for en 21 år gammel jente som på MiRAs valgmøte fortalte politikerne at hun ønsker å gifte seg med kjæresten i Tyrkia, men at hun ut fra de nye reglene må vente i to år før hun kan søke om gjenforening med mannen sin. Er det rettferdig at norsk lovverk stikker kjepper i hjulene for hennes fremtidsplaner når ekteskapet inngås frivillig?

En mislykket integreringspolitikk?
MiRA-Senterets leder, Fakhra Salimi, kunne ikke la Per Sandbergs påstand om at norsk integreringspolitikk har vært mislykket, stå uimotsagt. Hun pekte på hvor viktig det er å skille mellom begrepene integrering og assimilering. Dersom Sandberg hadde hevdet at norsk assimileringspolitikk har vært mislykket, fremholdt Salimi, ville hun vært enig. Politikerne har i liten grad klart å forme innvandrere i FrPs bilde, det vil si innvandrere som gir fullstendig avkall på egne levemåter, holdninger og verdier til fordel for de «norske». Integrering dreier seg ikke om å gjøre lik, men om å legge til rette for at hver enkelt skal finne en balanse mellom ulike levemåter. Alle involverte parter må tilpasse seg hverandre.

Integrering – et innvandringsspørsmål?
Politiske debatter om integrering har en lei tendens til å vri fokuset mot innvandring og innvandringskontroll. Innstramminger i innvandringspolitikken ser ut til å være det første politikere tyr til når «ekstremsaker» som tvangsekteskap, familievold og æresdrap skaper stormer i norske medier, og lamslåtte velgere krever raske og konkrete løsninger. Det var også tilfelle på MiRAs valgmøte. Men paneldeltagerne kom også med sine tanker om det de betegnet som det viktigste og mest omfattende integreringstiltaket noensinne: Den landsomfattende introduksjonsordninga for nyankomne flyktninger og innvandrere. Formålet med ordninga er at nyankomne skal inngå i et heldags og helårs kvalifiseringsopplegg med norskopplæring, samfunnsinnføring og arbeidspraksis. De får utbetalt en stønad under forutsetning av at de deltar i et individuelt tilpasset kvalifiseringstilbud. Reformens intensjoner er definitivt positive: Deltagerne skal etter avsluttet program ha bedre forutsetninger for å få en relevant jobb og «finne seg til rette» i det norske samfunnet. Dersom deltagerne skal få et kvalitetstilbud, krever en slik reform store økonomiske overføringer til kommunene, som allerede sliter med en svært stram økonomi. Stortinget vedtok derfor i juni at staten skal fullfinansiere kostnadene ved innføring av reformen. Dessverre ble ikke stortingsvedtaket fulgt opp da statsbudsjettet for 2004 ble lagt fram i høst. Regjeringen Bondevik forutsatte at ordningen blir gjennomført innenfor kommunenes eksisterende økonomiske rammer! Bare tida vil vise om ordninga vil gi så positive resultater som paneldeltagerne under valgmøtet spådde, men det kan se mørkt ut.

Et ideologisk valg!
Tilbake til politikernes frieri til velgere med minoritetsbakgrunn: Klarer de å imponere målgruppen? Og enda viktigere: Får partiene flere velgere? Nei, konserter, grillfester og middager som arrangeres spesielt for personer med minoritetsbakgrunn, er neppe nok for å sanke flere stemmer. Jeg tenker mer på partimessig ideologi enn på konkrete saker som partiene tar opp like før valget, fortalte Kamran til Aftenposten 5. august i år. Flere andre sa i samme artikkel at det er hyggelig å bli satt pris på annenhvert år, med det er politikken som avgjør, ikke arrangementene. Vi vet ikke om de inviterte politikerne klarte å sanke støtte til sin politikk under MiRA-Senterets arrangement, men mulighetet fikk de i det minste!