Av Meltem Safak

Denne artikkelen er den første i en serie om unge kvinner som velger utradisjonelle yrker. Vi har den siste tiden sett at minoritetsungdom, særlig jenter, satser på høyere utdannelse. Uansett om de velger lang eller kort utdannelse, har jentene det til felles at de bidrar til en ny positiv utvikling der også unge minoriteter framstår som en ny ressurssterk generasjon som tar egne valg. Vi spør: Hva ønsker egentlig minoritetsungdom å gjøre? Hva slags utdannelse og jobb satser de på? Hvilken påvirkning har foreldre og venner på dette valget? I dette nummeret av MiRA-magasinet har vi møtt:- Jeg føler meg ikke annerledes, iallefall ikke på en negativ måte. De tingene som skiller meg fra norske kvinner, at jeg er svart, ikke bruker bukser eller at jeg bærer sjal, er positive for meg. Jeg føler meg kanskje annerledes på en positiv måte.

Forvalteren

Jeg er på vei for å møte forvalteren Shabana Salim (23), ei jente som har valgt et yrke som er utradisjonelt ikke bare for personer med minoritetsbakgrunn, men også for jenter. Jeg må innrømme at jeg er noe forutinntatt overfor businessmenn med stresskoffert og fancy mobiltelefon. Men hva med kvinner i dress som til daglig jobber med tall og verdipapirer. Tenker de bare på børs og aksjer? Og kan egentlig kvinner dette med å forvalte andres penger? Vi ønsker alle våre lesere velkommen inn i aksjeverdenen der statistikk, dollar, kurser og kurver er faste ingredienser.

Shabana Salim kom til Norge fra Pakistan da hun var 4 år og har siden da bodd i Oslo sammen med sin familie. Etter endt videregående valgte hun å studere økonomi, og i dag har hun Diploma i Internasjonal Business. Hun fullførte sin treårige utdannelse ved høyskolen i sommer og jobber nå ved Boston Asset Management.

MiRA-magasinet: Har familien din hatt noe innvirkning på studievalget ditt?

Som mange andre foreldre ville de helst at jeg skulle studere medisin eller jus. Jeg valgte likevel økonomi og har fått god støtte for dette. De vil nå at jeg skal gå videre og ta mastergrad i England eller USA, det vil si to års påbygning. For å komme inn på de beste universitetene i for eksempel England kreves det imidlertid minimum 5 års ledererfaring, og i mitt tilfelle som nyutdanna må jeg få noen års yrkeserfaring før jeg kan studere videre.

MiRA-magasinet: Hvorfor økonomi og forvaltning?

– Det er rett og slett spennende med økonomi, svarer Shabana overbevisende. Jeg har alltid vært fascinert av grafer som peker opp og ned på BBC og World Economic Chanel. Likeså av menneskene som sitter på for eksempel børsen i Chicago og tjener millioner på minuttet, for så å tape alt neste sekund. Det er til tider helt utrolig å se på tempoet og alle de tallene som bare fyker forbi på TV-skjermen. I tillegg til den spesielle interessen jeg hadde for tall og børs, kunne jeg overhodet ikke tenke meg å gjøre det alle andre gjør. Mange jenter velger "myke fag" innen helse- og utdanningssektoren, men for meg ville det vært helt feil å satse på noe slikt. Hensikten min var ikke å bryte med faste mønstre eller gjøre opprør ved å velge utradisjonelt, men jeg ville rett og slett gjøre noen annet. Jeg følte jeg måtte bruke den økonomen som allerede var i meg. Tall, tall og atter tall, det var det jeg var interessert i, samtidig som jeg alltid har ønsket meg en jobb med høyt tempo og mye ansvar.

Kvinner rådfører, gutta skaffer penger
MiRA-magasinet: Vi hører ofte at bransjer som din er guttas område, der høy dress- og slipsfaktor råder!

– Det er nok ikke bare en myte, bekrefter Shabana. Dress, slips og stresskoffert er den faste kleskoden, og det er sant at bransjen er sterkt dominert av menn. Det er ikke dermed sagt at kvinner ikke er der i det hele tatt. Kvinneandelen blant meglerne vil jeg anta er ca. 5%, mens det er ca 10% blant forvalterne. Kvinneandelen øker blant medhjelperne, informasjons- og rådgivningsansvarlige. Ikke fordi det er lavere statusyrker, men hovedsakelig fordi det ikke dreier seg direkte om pengene som blir forvaltet. Mange kvinner holder seg til rådgivningsdelen i prosessen, mens det er flest menn som tar seg av det med å skaffe penger.

MiRA-magasinet: Hvordan er det å jobbe i et miljø dominert av menn?

– Jeg har blitt vant til det og ser ikke på det som et problem. Det å være kvinne, og ikke minst det å ha en annen bakgrunn enn norsk, har stort sett bare vært positivt. I bunn og grunn tenker verken jeg eller kollegaene mine over dette. Det er kanskje nettopp derfor jeg ikke har følt ubehag eller problemer i et slikt miljø. Det er mine kunnskaper og evner, fortsetter Shabana, som har gjort meg til en del av dette miljøet. Jeg ble rekruttert til denne jobben allerede på studiebenken, nettopp fordi foreleseren min så på meg som en ressurs og en person som kunne passe inn i miljøet. Det var mine karakterer og ikke kjønn eller etnisk bakgrunn som var avgjørende for at nettopp jeg skulle få denne jobben.

MiRA-magasinet: Hvilke andre jobbmuligheter har du med en slik utdannelse?

Mulighetene er mange. De første to årene tok jeg økonomi og administrasjon, deretter hadde jeg valget mellom påbygning med administrasjon og ledelse, data og informasjon, finans eller forsikring. Det siste året er med på å danne en plattform for videre yrkessatsing. Har du interesse for tall og data, og samtidig satser på dette som et levebrød, har du muligheten til å tjene store penger. Er du dyktig og samtidig målrettett, har du store muligheter til å gjøre en god karriere og sikre deg god levestandard. En kan etter bare noen år i bransjen tjene opp i mot en halv million i året. Kanskje dette kan friste, smiler Shabana, og jeg kan skimte et lite dollartegn i øynene hennes.

MiRA-magasinet: Hvordan er en helt vanlig dag på jobb for deg?

– Dagen starter med et felles møte. Her får vi en innføring i hva som har skjedd i løpet av natten, spesielt i USA og Japan. Vi diskuterer for eksempel hvilken innvirkning dette vil få for renten eller hvordan forandringene vil påvirke våre kunder. Hva jeg gjør etter dette målmøtet er avhengig av de aktuelle bevegelsene som har funnet sted i verdensøkonomien. Oftest er det rett på kjøp og salg av aksjer og valuta. Jeg regner ut avkastninger og rapporterer til kunder.

MiRA-magasinet: Negative og positive sider ved jobben din?

– Det positive må være at jeg jobber med noe jeg interesserer meg for. Det negative er det enorme arbeidspresset som til tider kan være der. Jeg føler ofte at jeg dag etter dag jobber med en konkret sak, men ikke blir ferdig. Masete kunder er til tider negativt, men heldigvis har ikke jeg hatt direkte kundekontakt. De krever konkrete svar på hvorfor de for eksempel har tapt opp i mot 20 % på sine aksjer og stiller oss nærmest til ansvar for denne nedgangen. Det er ikke alltid like lett å gi et konkret svar på variasjonene som skjer innenfor finansverdenen. Men, man har fått ansvar for å forvalte andres penger, det er kanskje penger kundene har jobbet og spart i alle år. Derfor er det viktig at kundene er særdeles klar over at utviklingen kan gå begge veier.

MiRA-magasinet: Hvordan påvirker disse store svingningene arbeidet ditt?

– Så lenge vi tilbyr kunden det beste og vet at vi gjør en bra jobb, er det lite vi kan gjøre med forandringene i markedet. Det er ingen ting som står i vår makt. Vi våknet til stor nedgang i aksemarkedet etter terrorhandlingene i USA. Dette er et godt eksempel på at vi bare er forvaltere av pengene, og at vi ikke har makt til å forandre på de mekanismene som forårsaker endringer. Kursen på dollaren falt, likedan verdiene på aksjene i forsikringsselskaper og flyselskaper. Svært mange ble påvirket, deriblant vi.

MiRA-magasinet: Ser du på deg selv som banebrytende og et forbilde for andre jenter?

– På mikronivå, ja. Jeg vil alltid være en banebryter for søsknene og søskenbarna mine. Det jeg gjør vil bidra til at de får muligheten til å studere og få seg en god og trygg jobb. Venner kan også ha den påvirkningskraften som ofte trengs for å velge utradisjonelt og for å gå videre med studier. Samtidig ser jeg at naboer og bekjente er svært opptatt av hva jeg har studert og min nåværende jobb. Dette kan være med på å påvirke innad i miljøene. Utover dette tror jeg ikke at jeg alene kan være rollemodell og banebryter for alle. Vi trenger flere som sammen kan vise at det nytter å bryte med de fastsatte utdannings- og yrkesmodellene som det forventes av oss jenter å følge. Jeg savnet selv en banebryter under utdannelsen min. Hvis jeg indirekte spiller en slik rolle for andre jenter, har jeg oppnådd en ubevist effekt som jeg håper er positiv.

MiRA-magasinet: Hva med kvinner i toppstillinger?

– Vi trenger det absolutt. Dette ville ha forandret mange av de strukturene som eksisterer innad i hierarkiene. Tendensen ville også påvirket menns syn på kvinner, og likestilling i arbeidslivet ville ha vært en naturlig del av miljøet. Dessverre er det mange kvinner som gir opp før de når helt til topps. Vi ser og hører dessverre altfor sjeldent om kvinner i toppstillinger og aldri om svarte kvinner som har nådd til topps, avslutter Shabana.