Av Fakhra Salimi, leder MiRA-Senteret og redaktør MiRA-Magasinet

MiRA-Magasinet er 10 år og feirer med dette jubileumsnummeret

I løpet av disse årene har magasinet satt søkelyset på en rekke viktige kvinnepolitiske spørsmål som har betydning for livene til minoritetskvinner i Norge og internasjonalt. Magasinet har portrettert en lang rekke kvinner i forskjellig alder og med ulik bakgrunn som med sine sterke stemmer har satt premissene for sin egen kamp. I dette jubileumsnummeret får vi et gjensyn med noen av dem, og på sidene som følger kan dere lese sterke og varierte innlegg i debattene om likestillingskamp og hvilke tema som opptar minoritetskvinner i forhold til denne kampen.

 

De vanskelige ordene
Terminologi er problemet vi alle støter på når vi skal skrive om minoriteter. Ordene vi bruker gjenspeiler gjerne det politiske og ideologiske landskapet vi befinner oss i. På 1970-tallet var det vanlig å bruke begrepene «gjestearbeidere» eller «fremmedarbeidere» for å beskrive situasjonen til de som kom til landet for å jobbe. Denne ordbruken ble imidlertid utfordret av miljøer som ikke lenger følte seg som «gjester» eller «fremmede», de var blitt en del av det norske samfunnet. 1970- og 1980-tallets antirasistiske bevegelse i Norge politiserte terminologien og definerte mennesker fra Asia, Afrika og Sør-Amerika som «svarte». «Svart» identitet beskriver ikke en hudfarge, men definerer vår marginaliserte posisjon her i Norge. Vi er her som et resultat av kolonialisme, imperialistisk økonomi og vedvarende undertrykking av våre opprinnelsesland.

Det er viktig å bli klar over at bruken av det politiske begrepet «svart» ikke reduserer betydningen av våre kulturforskjeller. Vi har forskjellig bakgrunn og organiserer våre liv ulikt. Men til tross for forskjellene i våre historier og våre kulturer, påvirker rasismen i det norske samfunnet oss alle og derfor bruker mange av oss det politiske begrepet «svart» for å definere oss selv.

Begrepet «innvandrere» ble populært på samme tid, og har overlevd sammen med annen terminologi som for eksempel «etniske minoriteter». «Etnisitet» er vanligvis brukt til å beskrive en gruppe mennesker på grunnlag av at de har samme språk eller tilhører samme rase eller kultur. Til tross for at begrepet favner vidt, krever det vanligvis et skille mellom «oss» og «dem» for at det skal gi mening. Etnisitetsbegrepet etablerer grenser og putter folk i forskjellige kategorier. Dette begrepet er imidlertid ikke relatert til politiske identiteter og har dermed ikke den samme politiske sprengkraften som «svart». Begrepet oppfattes derfor som mer akseptabelt når storsamfunnet har behov for å kategorisere befolkningsgrupper som er annerledes.

I mine artikler har jeg vekslet mellom å bruke begrepene «svart», «etnisk minoritet» og «minoritetskvinner». «Minoritet» er generelt benyttet som beskrivelse for marginaliserte grupper som blir stigmatisert av storsamfunnet på bakgrunn av rase, etnisitet, religion eller andre karakteristikker. Når jeg skriver «minoritetskvinner», viser det derfor til kvinner fra andre enn såkalt vestlige kulturer og den marginalisering og fravær av makt de opplever i Vesten.

Begrepsutvikling er en del av en politisk prosess hvor vi definerer oss selv. Den gjenspeiler vår selvbevissthet og våre politiske ståsteder. Det bør derfor ikke komme som noen overraskelse at vi neppe klarer å bli enige om ett begrep som eneste gyldige beskrivelse av vårt mangfold. Det er derfor viktig at vi fortsetter å diskutere hvordan vi ønsker å definere oss selv og hvordan vi vil beskrive våre mangfoldige virkeligheter.

Kvinners menneskerettigheter
MiRA-Magasinet har skrevet historie helt siden starten i 1994. I vårt aller første nummer tok vi opp temaet minoritetskvinner i Norge, inkludert samekvinner. Slik ønsket vi å markere våre ulikheter, men også fellestrekkene i vår kamp. I dette jubileumsnummeret har vi ønsket å fokusere hovedsakelig på diskriminering og skape nye visjoner for solidaritet og likestilling.

Kulturell praksis og statlige strukturer som undertrykker kvinner og minoriteter må bekjempes. Det mener kvinner, svarte som hvite, som er engasjert i kampen for sosial rettferdighet og like rettigheter. De fleste av oss mener også at om vi skal tro på at menneskerettighetene er universelle og gjeldende for alle folk, så må vi utfordre rasisme og diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet, religion og seksualitet. Ingen menneskerettigheter er viktigere enn andre, derfor kan ikke én type rettigheter fremmes på bekostning av andre. Minoritetskvinners menneskerettigheter er nært knyttet til rettighetene til deres folk. Det er slik at hvis utlendingsloven for eksempel innskrenker grunnleggende menneskerettigheter til minoriteter som familiegjenforening, så påvirker dette også kvinner. Det er derfor selvmotsigende å forsvare kvinners rettigheter uten samtidig å kritisere lover som virker kjønnsdiskriminerende, som for eksempel treårs regelen, 21 års aldersgrense for familiegjenforening, forsørgelsesplikt, manglende rett til asyl på bakgrunn av kjønnsforfølgelse med mer.

I flere artikler i dette nummeret setter forfattere søkelyset på diskrimineringsmekanismer som ekskluderer svarte mennesker fra viktige samfunnsarenaer og stigmatiserer dem på bakgrunn av deres religion eller kultur. Likestillingspolitikken og feminismen kritiseres også da de hittil ensidig har fokusert på etnisk norske kvinners behov. Vi håper at denne kritikken kan åpne muligheter for dialog og videreutvikling av en inkluderende likestillingspolitikk.

Minoritetskvinnenes stemme
MiRA-Magasinet vil fortsette å være svarte og minoritetskvinners stemme i fremtiden, både i Norge og i solidaritet med våre søstere internasjonalt. Vi ønsker at mange flere stemmer får plass til å uttrykke seg i fremtiden, ikke minst fra den yngre generasjonen. Da vil vår mangfoldige stemme bli enda kraftigere slik at vi kan sette premisser for minoritetskvinners kamp for likestilling i Norge.