Leder (1/06)
Av Fakhra Salimi, leder MiRA-Senteret og redaktør MiRA-Magasinet
La meg snakke
Siden regjeringsskiftet i fjor hvor vi fikk en rød-grønn regjering, er det dukket opp mange forventninger når det gjelder arbeidsmarked, fattigdomsproblematikk, helse og minoritetsspørsmål. De fleste marginaliserte grupper har gitt uttrykk for at de ønsker en kursendring i den norske velferdsstatens politikk.
I dagens innvandringspolitikk og integreringsdebatt er det nye begrepet «inkludering» tatt i bruk istedenfor integrering, noe som i utgangspunktet er positivt. Men jeg merker at forståelsen av hva et flerkulturelt samfunn skulle innebære i det praktiske liv, fortsatt er definert ut i fra etniske nordmenns ståsted. Det vil si at begrepene inkludering, integrering, flerkulturell osv. er definert først og fremst ved å betrakte Norge som et kulturelt sett homogent samfunn med etniske nordmenn som norm. Det er hovedsakelig etniske nordmenns erfaringer som vektlegges, og dette får betydning for dagens forståelse av hvordan vi skal utvikle et flerkulturelt samfunn ved å inkludere etniske minoriteter.
Minoritetenes stemmer havner ofte i marginale posisjoner.
Det er derfor veldig viktig å drøfte den nye handlingsplanen om inkludering med den nye regjeringen, og arbeide for at minoritetene kommer i sentrale posisjoner når det gjelder utarbeidelsen av denne. Det er deres erfaringer som bør legges til grunn, og som bør få betydning for dagens forståelse av hvordan vi skal utvikle en handlingsplan for inkludering.
Det er viktig å arbeide for empowerment ved hjelp av egen organisering. Både for å styrke minoritetenes og kvinnenes stilling i det norske samfunnet, og innenfor familiene. Det skal derfor bli veldig interessant å se hvilke økonomiske ressurser regjeringen setter til side for nettopp å styrke minoritetenes selvorganisering, blant annet gjennom de frivillige organisasjonene som jobber med minoritets-, rasisme- og integreringsspørsmål. Hittil har det dessverre ikke blitt gjort noen endring i statsbudsjettposten som tildeles landsdekkende organisasjoner på dette feltet.
På kommunalt nivå er det store problemer. Det er veldig bekymringsfullt at Oslo kommune både i fjor og i år har kuttet aktivitetsstøtten og driftsstøtten til MiRA-Senterets krisehjelp og rådgivning. Vi ser en stadig økning av saker ved at flere og flere kvinner trenger hjelp, samtidig som støtte til dette arbeidet blir kuttet. Dette vitner om en veldig lite gjennomtenkt politikk, og vil ha negative konsekvenser for organisasjonenes langsiktige arbeid. Dette betyr igjen at det er våre brukere som kommer til å lide. For å oppnå empowerment, er det nødvendig å sette inn ressurser for å styrke minoritetskvinnenes stilling. I dag ser vi at ressursene ikke samsvarer med behovet. MiRA-Senteret ser derfor veldig alvorlig på de kuttene Oslo kommune har gjort i de siste to årene. Dette kommer til å ha konsekvenser for senterets arbeid for å styrke minoritetskvinnenes selvorganisering i fremtiden.
I Soria Moria-erklæringen sa regjeringen at «vi vil forskjellsbehandle kjønn når det er nødvendig for å skape full likestilling.» En slik bestemt holdning savner jeg når det gjelder etnisk likestilling. Regjeringspartiene ønsker for eksempel ikke kvotering av minoriteter for å skape likestilling på arbeidsmarkedet. De står også overfor store utfordringer når det gjelder å gjennomføre sin egen politikk og det de lovet under valgkampen. Regjeringen må lære å lytte til minoritetenes egne stemmer, og gjennomskue innvandringsregelverk som innskrenker minoritetenes menneskerettigheter, som for eksempel treårsregelen, 24 års aldersgrense for familiegjenforening osv. Vi ser med bekymring at regjeringsdelegasjoner og studiegrupper reiser til Danmark for å lære om tvangsekteskap, og samtidig ignorerer det lokale arbeidet som MiRA-Senteret og mange andre organisasjoner har gjort i Norge. Det er også bekymringsfullt at Danmark, som fører den mest konservative innvandringspolitikken i Skandinavia, skal være et forbilde for den nåværende regjeringen. Det er ikke rart at FrP vinner stemmer, når regjeringen mangler egne visjoner i minoritetspolitikken. Vi oppfordrer derfor regjeringen til å endre kursen og innfri noen av de viktigste kravene om likestilling og minoritetspolitikk, og at de skaper langsiktige mål slik at ikke ekstreme høyrekrefter får makten ved neste Stortingsvalg.
Til tross for økonomiske vansker, har vi konkludert med at MiRA-Magasinet er en veldig viktig kanal der vi får uttrykt oss med våre egne stemmer. I dette nummeret av bladet kan du lese mye spennende. Det er artikler om psykisk helse, teater- og kulturliv, intervju med det nye likestillings- og diskrimineringsombudet og mye mer. Vi er alltid åpne for tilbakemelding og ønsker våre lesere en god sommer.