Av Fakhra Salimi, leder MiRA-Senteret og redaktør MiRA-Magasinet

Les som PDF-faksimile >>

Image

La meg snakke

Den rød-grønne regjeringen har gjort tvangsekteskap til en av de store satsningsområdene for å fremme sin inkluderingspolitikk. De har bevilget over 70 millioner kroner til bekjempelse av denne tradisjonen. I tillegg til kriseboliger med fire etnisk norske ansatte, skal det opprettes tretti tvangsekteskapsrådgiver-stillinger på utvalgte skoler rundt om i landet. Vi håper at noen av disse rådgivere vil ha etnisk minoritetsbakgrunn, og at særlig de gruppene som er direkte berørt av tvangsekteskap vil bli representert.

Det flyter millioner av kroner rundt i form av kortvarige prosjekter og integreringstiltak, samtidig med at MiRA-Senteret, som det eneste ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner sliter for å overleve og opprettholde det helhetlige tilbudet til unge jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn. Vi mener at hvis denne regjeringen virkelig ønsker å ta ansvar og bidra med forebygging av kvinneundertrykkende tradisjoner i det flerkulturelle Norge, må de satse på minoritetskvinners egne ressurser. En måte å ta ansvar på er å tildele økte ressurser for å styrke det langsiktige og helhetlige tilbudet som er utviklet gjennom mange ti år av etniske minoritetskvinner på MiRA-Senteret.

MiRA-Senteret og mange andre organisasjoner har lenge kjempet for å synliggjøre ekskluderingsmekanismer i det norske samfunnet. Vi mener at både lovgivning og bevisstgjøringstiltak, særlig de som er bygget på empowerment, er nødvendige for å forhindre vold mot kvinner generelt og tvangsekteskap spesielt. Det er derfor nødvendig å støtte organisasjoner som arbeid innenfor minoritetsmiljøer, og særlig støtte de organisasjonene som står fremst i kampen for å bekjempe vold mot kvinner og som kjemper for kvinners rettigheter. Enhver annen strategi risikerer å skape et tilbakeslag og kan virke ekskluderende på minoritetsbefolkningen.

I dette nummeret av MiRA-Magasinet fokuserer vi på mangfoldige temaer, som for eksempel HIV/AIDS-problematikken, eksklusjon i kjølevannet av multikulturalisme, MiRA på Mela, med mer. Innholdet i bladet reflekterer også MiRA-Senterets arbeid både blant minoriteter og i norsk offentlighet. Til tross for begrensede økonomiske ressurser har MiRA-Senteret opplevd et år fyllt av store begivenheter og flere hundre har deltatt på aktiviteter hos oss. Vi håper å fortsette i samme ånden i 2008 og ønsker alle våre lesere et godt nytt år.