Minoritetskvinner bak kameraene: Verden sett med mine øyne (1/06)
Av Yerina Rock og Unni Mathisen
Kvinner med minoritetsbakgrunn befinner seg ofte foran kameraene, sjelden bak dem. Men hva skjer når de selv bruker kamera?
«Verden sett med mine øyne» er et fotoprosjekt gjennomført ved MiRA-Senteret hvor ti minoritetskvinner har utstyrt seg med kameraer. Hva skjer når minoritetskvinner kommuniserer via bilder, som fotografer? Som tilskuer oppdager vi hvor lite hjelp det er i merkelappen «minoritetskvinner» når vi skal forstå det som blir sagt. For å høre stemmene bak bildene, må vi relatere oss til felles menneskelige følelser. Med disse bildene ber ti stemmer om å bli hørt, ikke for hvem de er, men for hva de ønsker å si.
Prosjektet ble avsluttet med en egen fotoutstilling i forbindelse med senterets åpne messe den 19. mars ved Håndverkeren konferansesenter i Oslo.
VALENTINA:
Uendeligheten. Et sterkt ønske om å fullføre noe som virker uendelig langt borte.
LATIFA:
Aker Brygge en fin vinterdag. Jeg liker natur, jeg liker å
gå på tur og jeg liker vinter.
ERMINA:
Don’t hold back. Cause you woke up in the morning with the mission to move. So I make it harder. Don´t hold back. The time has come to galvanize.
ROBINA:
Kjærlighetens reise gjennom livet. Kjærlighet i livets forskjellige faser. Kjærligheten er uendelig og betingelsesløs. Den forandrer karakter, blir mer verdifull, sterkere og dypere med tiden.
NURAY:
Hvite følelser. 1. Vinterkos på balkongen. 2. Jeg fant sykkelen min, hvor er kona mi? 3. Istårer
MELTEM:
Verden sett med mine øyne. Kjærlighet, nysgjerrighet og mestring.
EMINE:
Bryt tausheten. Oslo med og uten maske.
SELTEM:
Re-identification. Hva sier passet mitt om meg?
ANONYM:
Jeg liker bilder hvor motiv av forskjellige barns ansikt kommer frem. Med disse bildene ønsker jeg å vise ulike barn i ulike situasjoner. Et ansikt forteller hvem du er og hva du føler. Kjærlighet og hat, glede og sorg, er noen av temaene jeg ønsker å formidle gjennom motivene jeg har tatt.