Image«Likestilling og minoritetspolitikk i Norge»
Hvilken plass har minoritetskvinner i likestillingskampen i Norge? MiRA-magasinet tar opp likestillings- og kvinnespørsmål og presenterer et mangfold av stemmer. Både unge jenter, minoritetskvinner og etnisk norske kvinner har satt ord på nettopp likestilling på tvers av religion, klasse, kjønn, og etnisitet.Du kan også lese om Rom folket – et hardt prøvet folk, samt vår andre del av Jenter med minoritetsbakgrunn velger utradisjonelt, hvor vi har møtt Esra «Bobbie» Pertan, kvinnen bak kamera.

Innhold:

Leder; La meg snakke
Første halvdel av 2002 har vært turbulent når det gjelder debatten rundt minoritetskvinner og likestilling. Mange nye stemmer er kommet på banen, og debatten har hovedsakelig blitt ført gjennom mainstreammediene. Enkelte medier og aktører framstiller likestillingsdebatten blant minoritetskvinner som helt ny, og hevder at det er nå historien blir skapt. Minoritetskvinnenes omfattende likestillingsarbeidet som startet allerede på begynnelsen av 70-tallet, blir dermed usynliggjort. Forskjellen mellom dagens debatt om minoritetskvinner og debatten i 70-, 80- og 90-årene, er at den da var mer preget av spørsmål knyttet til minoritetskvinners rettigheter i det norske samfunnet. Kjønn og rasisme ble koblet sammen, og det ble lagt vekt på institusjonell rasisme både i arbeidsmarkedet og i forhold til Utlendingsloven.

Likestillingspolitikk og minoritetskvinner
I november i fjor ble jeg oppringt av en journalist fra Dagsavisen som hadde vært innom Likestillingssenteret og Likestillingsombudet for å finne materiale om deres arbeid i forhold til minoritetskvinner i Norge. Ifølge journalisten var minoritetskvinner relativt fraværende fra disse to viktige likestillingsinstitusjonene, både fysisk og som arbeidsfelt. Hun ønsket å få mine kommentarer på dette. Jeg mente og mener fortsatt at norsk kvinnebevegelse og likestillingspolitikk ble utformet innenfor en spesifikk historisk, politisk og sosial kontekst som var sterkt preget av tanker om Norge som et kulturelt homogent samfunn. Kvinner som tilhørte nasjonale minoriteter som for eksempel samer, sigøynere, tatere og andre var ikke synlige i utformingen av en slik politikk.

Nordmenn burde skamme seg!
Jeg visste det allerede før jeg kom; det er noe helt spesielt med henne. Fargerike og sprudlende Raya vokste opp på barnehjem, startet sin yrkeskarriere som vaskekone og ble mot alle odds bejublet som primadonna på Teater Romen i Moskva få år seinere. I dag sitter skuespilleren, sangeren og danseren Raya på kjøkkenet sitt sammen med meg for å snakke om rasisme, sigøynernes situasjon og kunstnerlivet i Norge. Og, ikke minst, den siste tidens utvikling i norsk politikk.

Rom – et hardt prøvet folk
Rom er, som de fleste andre nasjonale minoriteter i Norge, omspunnet med myter. Ingen kan med sikkerhet si hvor de stammer fra, men en rekke forskere hevder at gruppa mest sannsynlig har sitt opphav i nordvest- India. Språket deres, romanes, er beslektet med urdu, hindi og sanskrit. I flere århundrer har rom-folket levd som nomader i Europa, og like lenge har de måtte tåle forakt, trakassering og rasisme av verste slag.

Likestillingsdebatten i Norge: Utgått på dato?
Tidligere var jeg riktig så engasjert. Jeg var med i jentefronten. Sang sanger mot patriarkatet, aksjonerte mot objektivisering av kvinnekroppen, arrangerte bøllekurs og gikk i 8. mars-tog. Det var den gang.

Criola ti år
Criola, afro-brasilianske kvinners organisasjon, feirer ti år i år. Vi har vært på besøk hos Criola og snakket med lederen Jurema Wernek og Lucia Xavier om ti års erfaring med å jobbe for svarte kvinners rettigheter i Brasil.

Jenter med minoritetsbakgrunn velger utradisjonelt: Bak kamera
Denne artikkelen er den andre i en serie om unge kvinner som velger utradisjonelle yrker. Vi har den siste tiden sett at minoritetsungdom, særlig jenter, satser på høyere utdannelse. Uansett om de velger lang eller kort utdannelse, har jentene det til felles at de bidrar til en ny positiv utvikling der også unge minoriteter framstår som en ny ressurssterk generasjon som tar egne valg. Vi spør: Hva ønsker egentlig minoritetsungdom å gjøre? Hva slags utdannelse og jobb satser de på? Hvilken påvirkning har foreldre og venner på dette valget? I dette nummeret av MiRA-Magasinet har vi møtt: Esra ”Bobbie” Pertan, førsteårs student ved Nordisk Institutt for scene og studio, Film- og TV-Akademiet.

Religion og likestilling: Ulike syn på kjønnsrelasjoner blant muslimske migranter i Norge
«Likestilling, ytringsfrihet og respekt for egen kropp er høyt aktede verdier i Koranen. Det er ikke Koranen som undertrykker, men tolkere som misbruker Koranen», uttalte en ung muslimsk kvinne i Dagsavisen den 2. desember 2001. «Islam trenger en muslimsk kvinnelig revolusjon», uttalte en annen ung kvinne med bakgrunn i et muslimsk miljø i Dagbladet den 27. januar 2002.

En annerledes likestillingskamp

Norges første møte med svarte innvandrerkvinner kom først på slutten av 60-tallet. De kom til landet i en tid hvor norske kvinner var kommet langt i kampen for å sette kvinnespørsmål på dagsordenen. Den norske kvinnebevegelsen var i gang med en historisk diskusjon om kvinners rolle i forhold til mannsrollen. Likestillingskampen dreide seg om kjønnsroller og synliggjøring av kvinner og deres rettigheter. Viktige premisser ble lagt for utviklingen av et likestilt samfunn for kvinner og menn, og den offentlige likestillingspolitikken ble utformet med Likestillingsråd og likestillingslov.

FNs konvensjon for barns rettigheter – gir unge jenter rett til å velge selv!
Hvordan kan FNs konvensjon for barnets rettigheter brukes for å bedre unge minoritetsjenters situasjon i Norge? I denne artikkelen ser MiRA-Magasinet nærmere på hvordan minoritetsjenters rettigheter ivaretas i Norge

KOMMENTARER

Minoritetsjenters kamp for frihet. Grensene sprenges – vi snakker nå!
Det så mye omtalte æresdrapet i Sverige har satt minoritetsmiljøer, politikere og andre aktører i full gang med atter en gang å gjennomgå minoritetsungdoms reelle sikkerhet, muligheter og likestilling i Norge.

8. mars – en lokal eller internasjonal dag?
Etter at jeg svarte «ja» på MiRA-Senterets forespørsel om å representere senteret på 8. mars-komiteens kveldsarrangement på Rockefeller og å delta på et intervju der, fikk jeg telefonnummeret til en av 8. Marskomitéens medlemmer. Jeg ringte kontaktpersonen og informerte henne om at jeg ville delta på intervjuet på vegne av MiRASenteret. Videre ba jeg henne sende meg spørsmålene som de ønsker jeg skulle svare på.

LESEKROKEN

Bruddet
Kari Vogt er religionshistoriker ved Universitetet i Oslo og en av Norges fremste eksperter på islam. Hun har et omfattende kontaktnettverk i den muslimske verden. Les anmeldelsen >>