Image«Krigen sett med kvinners øyne»
USAs invasjon av Irak har preget folk verden over, men kanskje aller mest dem som allerede har opplevd krig! I MiRA-Magasinet 1/03 møter du de tre kvinnene Mariam, Emira og Maka som alle har måttet flykte fra et land i krig. De forteller hvordan de opplevde krigen i eget hjemland, og hvordan det var å se medienes krigsbilder fra Irak da krigen raste som verst. Unge jenter kommer til orde for å uttrykke sitt syn på krigen, mens Everlyn Nicodemus i sin artikkel De usynlige sårene skriver om smerte fra psykiske traumer og hvordan kunsten kan bidra til å bearbeide disse. Psykolog Sunil Loona har god kjennskap til barns reaksjoner på krig, og i dette nummeret kan du lese hva han mener har avgjørende betydning for at barna skal få det bra etter en krig.

Innhold:

Leder: La meg snakke
De siste seks månedene har endret verdenshistorien raskt. Verdenssamfunnet er blitt delt i synet på krig, og FNs rolle som en troverdig aktør for å opprettholde verdensfreden er betydelig svekket. Her hjemme har den sittende regjering blitt presset til å forandre sin positive holdning til en USA-ledet invasjon av Irak, etter at mer enn 100.000 mennesker landet over deltok i en historisk mønstring mot krig. Vår kvinnelige forsvarsminister har derimot vist en sterk iver etter å sende norske tropper og krigsfly til andre deler av verden, hvor de skal bistå USA i bombingen av uskyldige mennesker. Denne iveren brenner alle illusjoner om at kvinner i maktposisjoner i større grad enn menn fremstår som fredselskende og aktive beskyttere av kvinnelige verdier. Muslimers og svarte minoriteters liv i Vesten er blitt vanskeligere, og mennesker som går aktivt ut mot krigen i USA og Europa risikerer å bli overvåket. Innvandringslovgivningen blir ytterligere strammet inn, og den personlige sikkerheten til ikke-hvite mennesker er truet.

Å flykte fra en krig…
MiRA-Magasinet møtte de tre kvinnene for å snakke om hvordan krigen som raste i Irak for noen måneder siden innvirket på deres hverdagsliv, og om den har fremkalt minner fra krigen de selv flyktet fra. De fortalte også litt om hvordan de opplevde krigen i hjemlandet.

De usynlige sårene
Da den nederlandske fotografen og kunsthistorikeren Jannike Lam kikket i en bok om den franske installasjonskunstneren Christian Boltanski, så hun et bilde som skremte vettet av henne. Hun holdt pusten, lukket boken, og det gikk lang tid før hun åpnet den igjen. Boltanski definerer seg selv som en etter-Holocaust-artist, og det bildet hun så var fra hans arbeid En eske med pigger (A Box of Pins) fra 1969. Senere greide hun å analysere følelsene sine. Hun så En eske med pigger som kunstnerens forsøk på å uttrykke smerten fra psykiske traumer.

Unge jenter om krigen!
Mange har ytret meninger og holdninger om krigen mot Irak, men svært få unge har kommet til orde. MiRA-Magasinet oppfordret unge jenter med minoritetsbakgrunn til å sette ord på hva de tenker og føler om krigen. Mange ga respons på denne oppfordringen, og her er noen av jentenes tanker

Jenter med minoritetsbakgrunn velger utradisjonelt: Forskeren
Denne artikkelen er den fjerde i en serie om unge kvinner som velger utradisjonelle yrker. Vi har den siste tiden sett at minoritetsungdom, særlig jenter, satser på høyere utdannelse. Uansett om de velger lang eller kort utdannelse, har jentene det til felles at de bidrar til en ny positiv utvikling der også unge minoriteter framstår som en ny ressurssterk generasjon som tar egne valg. Vi spør: Hva ønsker egentlig minoritetsungdom å gjøre? Hva slags utdannelse og jobb satser de på? Hvilken påvirkning har foreldre og venner på dette valget? I dette nummeret av MiRA- Magasinet har vi møtt forskeren Laila Bokhari.

Krigen og mennesket: Betydningen av empati og infrastruktur
En velfungerende skole og en god infrastruktur mener SUNIL LOONA er av avgjørende betydning for barn som bor i land som er blitt rammet av krig. Loona er utdannet psykolog og er av de få i Norge som besitter betydelig faglig og erfaringsmessig kompetanse på menneskers reaksjoner på krig og masseødeleggelser. I årsskiftet 1999–2000 arbeidet Loona for FN under krigen i Kosovo. Der gjennomførte han et psykososialt prosjekt i regi av Unicef. I hans arbeid samtalte og observerte han barns og voksnes reaksjoner på krig og de psykiske og fysiske virkninger krigen medførte.

KOMMENTARER/MENINGER

Æresdrap på uskyldige nasjoner
Det har pågått en het debatt om æresdrap i det norske samfunnet det siste året. Medier og andre har drøftet hver minste detalj om hvordan et slikt drap gjennomføres. Den norske æresdrapeksperten Unni Wikan sier at æresdrap baserer seg på en kollektiv beslutning, og at den er veloverveid og gjennomtenkt. Hun sier videre at det finnes et bifallende og applauderende publikum for disse drapene.

Men tante har ikke kommet seg ut av Bagdad
Det er mars 2003, USA har startet sitt angrep mot Irak. Vi ser bilder på TV, blir holdt oppdatert om det siste fra fronten. Vi får krigen inn i alle hjem, barn og unge blir involvert i en krig som ligger så langt unna. Men er denne avstanden like stor for alle?

LESEKROKEN

Muslim i Norge
I boka Muslim i Norge. Religion og hverdagsliv blant unge norsk-pakistanere presenterer Sissel Østberg flere aspekter ved hverdagslivet til norsk-pakistanske barn og ungdommer, blant annet deres forhold til foreldre, familie i utlandet, venner, lærere, religiøse ledere og andre. Østberg spør hvordan det er å vokse opp med to kulturer. Hun er spesielt interessert i hvilken rolle religionen spiller for å forstå og skape sammenhenger i tilværelsen. Videre drøfter Østberg hvordan identitet skapes og utvikles i det flerkulturelle Norge.

Gode formål, gale følger
Formålet med denne antologien har vært å oppfordre til en fordomsfri og nyansert debatt om norsk innvandringspolitikk, og å bidra til større åpenhet.

FILMKROKEN

Bend it like Beckham
Som en stor fan av britiske komedier, var dette en film jeg lenge hadde ventet på. Skru’n som Beckham er den norske tittelen på den britiske komedien Bend it like Beckham som handler om 18 år gamle indisk-britiske Jess som er en kløpper på fotballbanen og elendig på kjøkkenet.

Back to basics
De siste dagene har ikke vært produktive. Han kom hjem fra Lisboa dagen før møtet vårt og har siden ligget i vannrett ryggleie. Før Lisboa var han en tur i Egypt. Etter det var han i Bogota, og snart skal han til Mexico og rekker deretter en rask tur hjem til København før morens fødselsdag skal feires i Oslo. Denne hektiske timeplanen ville hos de fleste utløst et nervøst sammenbrudd. Derimot trives Jørund med det hektiske programmet som er del av hans filmprosjekt, til tross for mattheten som gjerne innhenter ham med jevne mellomrom.

TV-aksjonen – en nasjonal dugnad i Norge
Den 19. oktober 2003 arrangeres TV-aksjonen for 30. gang. NRK har hvert år siden 1974 gitt TV-aksjonen til et godt formål. Mottakerorganisasjonen i år er Redd Barna, og pengene skal gå til skolegang, spesielt for jenter.