Image «Minoritetskvinners liv og arbeid, glede og frihet»
MiRA-Senterets første utgave av MiRA-Magasinet, om bl.a. lovverket og arbeidslivet for innvandrerkvinner, samisk kvinnebevegelse og historie, og den grenseløse skuespiller.

Innhold:

La meg snakke: Leder
Ideen til å arrangere Nordisk Kvinne Forum har sitt opphav i inspirasjonen samlet under FN`s fokuserings på kvinnenes situasjon på midten av 70 tallet og i Nairobi strategien i 1985. det første Nordisk Forum ble arrangert i Oslo 1988 og det andre blir i Åbo/Turku i Finland i august 1994.

Like for loven? Innvandrerkvinner og lovverket
I denne artikkelen ser Fakhra Salimi på noen av prinsippene og reglene i utlendingslovverekt i et historisk perspektiv. Hun peker på at mange av reglene i praksis virker undertrykkende på innvandrerkvinner og at regelverket ofte tar utgangspunkt i mannen som familiens overhode og forsørger.  Kvinnen blir oppfattet som husmødre. Særlig avgjørende for kvinnenes stilling er tre års reglen som behandles til slutt i artikkelen.

Den grenseløse skuespiller
”Jeg deltok i arbeidet med å bygge opp et sterkt teatermiljø som arbeidet mot Saddam Husseins regime og de verdier hans diktatur fremmer. Vi kjemper for friheten til å bruke teateret til å ta opp kontroversielle emner, til å skape debatt om viktige samfunnsspørsmål. Vi ønsker ikke å lage billig underholdning, men å få folk til å tenke selv. Det var selvfølgelig strengt forbudt, og vi ble forfulgt og trakassert. Mange ble fengslet.”

Den usynlige arbeidskraften
Innvandrerkvinner er aktive deltagere innen alle deler av det sosiale og økonomiske liv, og har tatt del i det norske arbeidsmarkedet i mer enn tjue år. Det finnes i midlertidig liten eller igjen dokumentasjon på eller statistikk over innvandrerkvinners innsats på arbeidsmarkedet, og det er vanskelig å få oversikt over deres arbeidssituasjon.

Muslimske kvinner – Mystiske skikkelser eller levende vesener
Hvert samfunn har sine historiefortellere. De formidler både underholdning og informasjon gjennom historier. Budskapet kan formidles åpent, eller pakkes inn i underfundigheter og dypheter, men alltid finnes et budskap tilstedet. Tilhøreren tolker budskapet utifra sitt eget ståsted, bestemt av kunnskaper om historiens innhold og, kanskje viktigere, egne tidligere erfaringer.

Å være kvinne, innvandrer og muslim
Salma er fra Bangladesh. Hun er mor til to jenter på 8 og 12, og en gutt på snart 4. Hun er praktiserende muslim. Hun har vært yrkesaktiv i alle de 18 årene hun har bodd i Norge og tatt brorparten av ansvaret for forsørging av familien. Fakhra Salimi har hatt en samtale med Salma, om hvordan det er å være kvinne, innvandrer, muslim, arbeider og mor i Norge. Her forteller hun litt om hvordan hun opplever hverdagen i Norge, yrkesliv, naboskap og barneoppdragelse.

Samekvinner tar stoltheten tilbake
Siri Broch Johansen er en ung samisk kvinne på tjuesju år. Hun har bodd i Oslo i mange år. Hun er opprinnelig fra Tana i Finnmark, en av de kommunene som nå har fått status som samekommune. Siri har vokst opp i en flerkulturell familie i og med at moren hennes er norsk og faren var same.

SARRAHKKA – Samisk internasjonal kvinnebevegelse

Gudrun Eriksen Lindi og Vigdis Stordahl var begge med på å starte SARRAHKKA i 1988. I denne artikkelen forteller de om bakgrunnen for at SARRAHKKA ble dannet og om utviklingen frem til i dag. De forteller også om SARRAHKKAs formål og deres samarbeid med andre urbefolkningsorganisasjoner.

Samisk samfunn i et historisk perspektiv
Vi opplever fot iden i Nord-Norge og i det samiske området en økologisk krise på hav og land. Havet er i ubalanse og vidda er i ferd med å bli svart. Årsaken er at mange land i årtier har drevet rovdrift i Barentshavet, som har vært en av de alle fiskerikeste hav i verden. Vårt område som er rik på naturressurser er blitt tappet for disse og vi er blitt behandlet som råvareleverandører i nasjonal sammenheng. Man har presset naturens tåleevne for langt, uten å ta hensyn til naturen i Arktis er så sårbar.