Image«Mela: Kulturelt mangfold – en møteplass for alle»
Denne utgaven av MiRA-Magasinet (2/02) presenterer kulturelt mangfold, likestillings- og kvinnespørsmål og et mangfold av stemmer. Du kan blant annet lese Det dresserte blikket av Everlyn Nicodemus, som tar opp hvordan svarte mennesker gjennom tidene har blitt fremstilt i kunsten. Sadia Syed tar i sin artikkel opp minoritetskvinner og dansk likestillingspolitikk, og fikk du ikke deltatt på kulturmønstringen Mela 2002, får du nå anledning til å se bildereportasjen fra MiRA-Senterets egne aktiviteter under festivalen. I serien Unge jenter velger utradisjonelt har vi i denne utgaven av MiRA-magasinet møtt Dilsa Calimli, kvinnen med ballettskoene og mikrofonen.

Innhold:

Leder: Maktens logikk
2002 vil gå inn i historien som året da maktforholdet mellom minoriteter og majoritetsbefolkningen ble ytterligere forskjøvet og majoritetens fordommer ble forsterket. Minoriteter i Vest-Europa og USA har opplevd strengere kontroll, og deres lojalitet til landene de bor i er blitt mistenkeliggjort. Mange har følte en voldsom maktesløshet og hatt vanskelig for å håndtere presset de opplever i hverdagen.

Det dresserte blikket
Blikk kan undertrykke. Det kan utslette. Det kan være et overgrep og en voldtekt. Vi vet det alle sammen, ikke minst vi kvinner. Ikke minst vi kvinner fra de land som har vært, og i mange tilfeller fortsatt er, undertrykket. Det engelske språket har et ord som blant annet betyr nettopp et blikk som undertrykker – the gaze. Feminister har brukt dette begrepet for å beskrive den mannlige undertrykkelsens stille, men talende, redskap for å mobbe og vise kvinner hvor underlegne de er. De som har skrevet om kolonialismens undertrykkelse har brukt ordet gaze når de har snakket om det imperialistiske blikket. Den fullstendige okseskinnspisken.

Relevansen av kjønn og hudfarge i integreringsdebatten
den norske integreringsdebatten, og særlig i saker som angår og engasjerer kvinner, har politikere og myndigheter valgt å lytte både til unge kvinner som selv har opplevd undertrykking og overgrep, og til forskere og andre som har opparbeidet seg kunnskap og kompetanse om f.eks. æresdrap og tvangsekteskap. I den forbindelse kan det reises et spørsmål om betydningen av personlige erfaringer i kunnskapsoppbygging og formidling.

Vold mot kvinner. Et alvorlig samfunnsproblem
I august 2001 uttalte daværende justisminister Hanne Harlem: «Vold mot kvinner fra nåværende eller tidligere samlivspartner er et alvorlig samfunnsproblem. Nå ønsker vi å kartlegge hvor de utsatte møter veggen og ikke får den hjelpen de trenger».

Regjeringens kamp mot omskjæring; Et politisk spill eller en kamp for unge jenters rettigheter?
Den 13. mai 2002 presenterte barne- og familieminister Laila Dåvøy, kommunal- og regionalminister Erna Solberg og justisminister Odd Einar Dørum regjeringen Bondeviks Offensiv mot kjønnslemlestelse på en pressekonferanse i Oslo. Ministrene la fram 33 konkrete tiltak mot omskjæring, deriblant en skolekampanje kalt «Si nei!» og en informasjonskampanje på Gardermoen flyplass, begge rettet mot unge jenter i faresonen.

Minoritetskvinner og dansk likestillingspolitikk
Etniske minoritetskvinders ligestilling i Danmark er defineret fra politisk side og desværre begrænset til nogle få områder. Disse områder dækker generelt set ikke flertallet af etniske minoritetskvinders ønsker. Emner som tørklæder, kvindelig omskæring og «tvangsægteskaber», har været og er stadig i focus. Et emne som «tvangsægteskab » sælger også stort både i medierne, men har også en stor betydning i forhold til den politik, der bliver ført over for gruppen af etniske minoritetsborgere.

Mela 2002 – en møteplass for alle!
Fredag 6. til søndag 8. September arrangerte Stiftelsen Horisont Mela 2002, en stor norsk-pakistansk kunst- og kulturmønstring på Rådhusplassen.

Henna – fra plante til kunst
MiRA-Senteret samlet i forbindelse med Mela 2002 til hennakurs. Unge jenter var invitert til å pynte på sine og senere barns hender, armer og føtter. Men først måtte de lære noen triks, og kursets instruktør, Asma Butt, var inspirasjonskilde uten like.

Jenter med minoritetsbakgrunn velger utradisjonelt: Kvinnen med ballettskoene og mikrofonen
Denne artikkelen går under en serie om unge kvinner som velger utradisjonelle yrker. Vi har den siste tiden sett at minoritetsungdom, særlig jenter, satser på høyere utdannelse. Uansett om de velger lang eller kort utdannelse, har jentene det til felles at de bidrar til en ny positiv utvikling der også unge minoriteter framstår som en ny ressurssterk generasjon som tar egne valg. Vi spør: Hva ønsker egentlig minoritetsungdom å gjøre? Hva slags utdannelse og jobb satser de på? Hvilken påvirkning har foreldre og venner på dette valget? I dette nummeret av MiRA-Magasinet har vi møtt artisten DILSA CALIMLI.

KOMMENTARER

Det tredje alternativ. Veien vi må bygge selv
Som ung kvinne med flerkulturell bakgrunn har jeg gjennom tidene blitt diskutert i flere former og utallige fora. Flere ganger har diskusjonen vært preget av splitt og hersk-taktikk og dessverre også av hysteri. Et fåtalls personer har talt på minoritetens vegne og laget fasitsvar på våre behov og ønsker, og på hvordan vi skal bli likestilte med våre norske medsøstre. Beklageligvis gir fasitsvarene kun to alternativer: Enten må vi bryte med familien og komme oss vekk fra undertrykkende elementer som preger vår hverdag, eller så forblir vi der vi er og oppdras eller «hjernevaskes» til å følge i våre mødres fotspor. Svært sjelden har flerkulturelle barn og unge blitt definert som en ressurs for dette landet og oppfordret til å ta vare på verdien av det å være flerkulturell og flerspråklig.

Unni Wikans korstog mot feige politikere og for et bedre menneskesyn
Fem år etter at Unni Wikan publiserte boken «Mot en ny norsk underklasse» holder hun foredrag om hvilke tanker hun hadde med boken og reflekterer dessuten over hvilke offentlige reaksjoner hun fikk i kjølvannet av utgivelsen. Denne boken mottok både innholdsmessig og fagmessig en god del kritikk. Hun ble med rette anklaget for rasisme basert på synsing som ikke engang var vitenskapelig innpakket og kamuflert. I dag forsvarer eller benekter ikke Wikan bokens innhold. Hun mener fortsatt det hun skrev for fem år siden. Derimot er hun opptatt av å legitimere og forklare måten boken ble skrevet på

Når TV-Norge arrangerer et ekteskap
Man har i en årrekke diskutert arrangerte ekteskap i lys av innvandrernes «barbariske » kultur og manglende ønske om integrering. Dette «skriveriet» skal handle om innvandrernes tradisjonelle form for ekteskap, nemlig arrangert ekteskap, og en mer kommersiell form for arrangert ekteskap, nemlig reality-TV.

LESEKROKEN

Nigger – The Strange Career of a Troublesome Word
Det har foregått en intens debatt i Norge om bruken av ordet nigger i lang tid. Mange har ment at dette ordet er det mest fornærmende og undertrykkende ordet man kan bruke overfor, og om, svarte mennesker. Det afrikanske miljøet har reagert skarpt hver gang ordet har dukket opp i en tekst, i filmsammenheng eller andre steder. Les anmeldelsen >>

Kvinner i islam
Det finnes i dag svært mye litteratur om situasjonen til muslimske kvinner rundt om i verden. Det er allikevel vanskelig å finne bøker om livene til flere tusen muslimske kvinner som bor i vestlige land. Vi gleder oss derfor over utgivelsen til Anne Sofie Roald: Women in Islam – The Western Experience. Les anmeldelsen >>