Arbeidsledighet er et økende problem i dagens samfunn. For noen har NAV sin praksisplassordning blitt en viktig inngangsport til arbeidslivet, men for mange andre har dette utviklet seg til å bli en daglig kamp der man opplever å bli gående år etter år uten videre avtale om fast ansettelse. Vi mener det er på høy tid at det blir rettet sterkere fokus på maktrelasjonene i samfunnet som muliggjør denne typen for arbeidslivsdiskriminering.

Strukturell diskriminering skaper evige arbeidssøkere

I følge tall fra 2017 vises det at over 50.000 bedrifter tar i mot personer på arbeidsrettede tiltak og i en rapport utgitt av Forskningsstiftelsen FAFO viser statistikken at det i 2017 deltok i overkant av 80 000 personer i Norge på arbeidsrettede tiltak gjennom NAV-ordningen. Mandag forrige uke kunne vi lese et innslag på NRK nyhetene om alenemoren, Caroline Wassbråtten som forteller sin historie om å bli gående fra praksisplass til praksisplass i 9 år, uten videre avtale om fast ansettelse. Artikkelen har fått mye oppmerksomhet i media og fremmer viktigheten av at individers egne erfaringer om hvordan ordningen fungerer blir synliggjort. Problematikken er dessverre ikke ny for MiRA-Senteret. Den peker på en av de største likestillingsutfordringene for minoritetskvinner i dag, der strukturelle hindringer i stor grad er det som skaper hindringer og vanskeliggjør innpass i arbeidsmarkedet.

Bokkveld #MinHverdagskamp på Norli Eldoardo, 20.juni 2019.

I MiRA-Senterets 30-års jubileumsbok #MinHverdagskamp deles historier og erfaringer fra et langt og helhetlig likestillingsarbeid. Historiene fortelles både av førstegenerasjons minoritetskvinner og unge minoritetskvinner som er født og oppvokst i Norge og løfter blant annet frem utfordringer, så vel som løsningsforslag, både på individ og systemnivå i møte med norsk arbeidsliv.

Her deles blant annet en stor bekymring for at mange av tiltakene holder innvandrerkvinner opptatt på forskjellige kurs og i praksisplasser, uten å skape reelle muligheter for lønnet arbeid og at unge jenter forteller om å bli satt i bås og bli frarøvet muligheter som andre ungdommer har på grunn av sitt navn og sine foreldres innvandrerbakgrunn, selv om de selv er født og har bodd i Norge hele sitt liv. (Salimi 2019).

Maktrelasjoner muliggjør utnytting

Nylig forskning bekrefter at det er stort omfang av strukturell diskriminering i bedrifters bruk av arbeidsrettede tiltak. En anonym undersøkelse utført hos LOs tillitsvalgte viser at 1/3 av medlemmene i bedriften søker jobbsøkere på arbeidsrettettiltak for å spare lønnskostnader. I tillegg svarer 72 % av de tillitsvalgte at personer på arbeidsrettede tiltak utfører arbeidsoppgaver som ellers ville blitt gjort av ordinære ansatte.

Vi mener dette bekrefter viktigheten av at det nå må bli rettet sterkere fokus på maktrelasjonene i samfunnet som muliggjør denne typen for arbeidslivsdiskriminering. Dette er tydelige tegn på systematisk utnytting og at mange, gjør bevisste valg for å ta i bruk utsatte grupper av mennesker i samfunnet som gratis arbeidskraft for egen økonomisk vinning. Nå trenger vi et samfunn og et arbeidsliv som tar grep og ansvar for en endring. Underveis oppfordrer vi flere til å stå frem med sine historier slik at denne problemstillingen blir satt på dagsorden for å motvirke fremtidig misbruk i norsk arbeidsliv.