24. november arrangerer MiRA-Senteret en markering på Eidsvoll plass foran Stortinget, som skal sette søkelys på hvordan kvinnelige flyktninger er særlig sårbare for vold, og hvordan denne sårbarheten har blitt forsterket av det skjerpede botidskravet som ble innført i desember 2020. Vi krever at botidskravet må reverseres for å styrke rettsvernet til voldsutsatte minoritetskvinner.

Sted: Eidsvoll plass foran Stortinget

Tid: Torsdag 24. november kl. 16-17

Vi oppfordrer både organisasjoner og privatpersoner til å slutte seg til markeringen og stå sammen med MiRA-Senteret for å styrke sårbare kvinners rettigheter og rettsikkerhet!

Møt opp for å få med deg appeller fra politikere fra en rekke politiske partier, fra JURK og fra MiRA-Senteret.

Organisasjoner kan også gi sin tilslutning ved å sende epost til: krisehjelp@mirasenteret.no

Følgende organisasjoner har allerede gitt sin tilslutning:

Antirasistisk Senter, Kvinnefronten, Norsk Folkehjelp, Rød Ungdom, Rødt Oslo, Unge Venstre, AUF, Oslo SV, SU, Grønt Kvinnenettverk, Latin-Amerikagruppene, Palestinakomiteen i Norge, Kurdisk kvinnenettverk, FRI, Oslo Grønn Ungdom, Oslo MDG, Kvinneaktivistene Oslo, FOKUS og Minotenk.

Botidskravet forsterker sårbarhet for vold:

I forbindelse med FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner vil MiRA-Senteret sette søkelys på hvordan vi kan gi bedre beskyttelse til voldsutsatte kvinner. Kvinner med flyktning- og innvandrerbakgrunn er overrepresentert blant voldsofre. Det er derfor viktig å sørge for at vi har et lovverk som bidrar til å verne om denne gruppen.

Botidskravet, som handler om hvor lenge man må bo i Norge før man får permanent opphold, kan øke risikoen for vold i nære relasjoner for kvinnelige innvandrere og flyktninger. Før permanent opphold er innvilget vil nemlig ikke flyktning- og innvandrerkvinner som har kommet til Norge gjennom familiegjenforening kunne skille seg uten å risikere å miste oppholdstillatelsen sin. Botidskravet kan følgelig føre til at disse kvinnene føler seg presset til å forbli i destruktive og voldelige forhold. Da botidskravet ble skjerpet fra 3 til 5 år i 2020, i forbindelse med budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Frp, ble risikoen dette innebærer for voldsutsatte kvinner, ikke tatt hensyn til.

Vi har tro på at ønsket om å beskytte voldsutsatte kvinner er stort i alle politiske partier, og at økt kunnskap om risikoen ved et forlenget botidskrav vil kunne få stortingsflertallet til å reversere kravet.

Bli med og støtt kampen for å gi flyktningkvinner bedre beskyttelse mot vold!