«Hvor lite skal du finne deg i?» het en kampanje politiet hadde for noen år siden, som hadde til hensikt å øke bevisstheten om vold i nære relasjoner og få flere til å melde fra om vold og overgrep til politiet. Det er bra at bevisstheten om vold i nære relasjoner er blitt større, og at det settes fokus på at man ikke skal finne seg i verken fysisk eller psykisk vold. Men det er problematisk om man forledes til å tro at det å melde fra er nok.

Mange har stor tillit til offentlige systemer og hjelpeapparat i Norge og hviler i troen på at om vold blir oppdaget og varslet om, så vil den voldsutsatte få beskyttelse og hjelp. Dessverre viser statistikken at det fortsatt er en lang vei å gå for å sikre at voldsutsatte får den hjelpen de trenger. Henleggelsesprosenten i saker om mishandling i nære relasjoner er svært høy (55%[1]) og partnerdrapsutvagets utredning fra 2020 viste at selv om hjelpeapparatet hadde blitt varslet om voldshendelser i forkant av de aller fleste partnerdrapssakene, klarte de ikke å gi tilstrekkelig beskyttelse til offeret[2]. I november markerer vi FN’s internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner. Mye taler for at denne dagen fortsatt er høys aktuell. På MiRA-Senteret vil vi markere dagen ved å sette fokus på en gruppe kvinner som er særlig sårbare for vold, nemlig kvinner med flyktningbakgrunn. Mange av disse kvinnene har reist langt for å unnslippe vold, krig og tortur i sitt opprinnelsesland. Dessverre vet vi at mange opplever overgrep og vold mens de er på flukt. Også etter ankomst til Norge er kvinner med flyktning-bakgrunn mer utsatt for vold enn andre norske kvinner. Vold i nære relasjoner rammer kvinner i alle lag av befolkningen, men forskning viser at risikoen øker i pressede livssituasjoner. Psykisk uhelse, dårlig økonomi og ustabile boforhold er også faktorer som øker risikoen for vold i nære relasjoner. I tillegg er barrierene mot å varsle om, og bryte ut av en voldelig relasjon, ekstra høye for flyktninger. Mange har liten kunnskap om hvilke rettigheter de har i Norge, de behersker dårlig norsk og står uten nettverk.

Det utvidede botidskravet vanskeliggjør situasjonen til voldsutsatte flyktninger
I og med at flyktninger er en gruppe som er særlig sårbar for vold i nære relasjoner, er det viktig at vi har et lovverk og et hjelpeapparat som bidrar til å verne om denne gruppen. Reglene i utlendingslovgivningen bidrar imidlertid i mange tilfeller til å forsterke barrierene kvinner må overvinne for å bryte ut av en voldelig relasjon. MiRA-Senteret har lenge kjempet for å fjerne botidskravet for personer som kommer til Norge gjennom familiegjenforening. Botidskravet handler om hvor lenge man må bo i Norge før man får permanent opphold. For personer som kommer til Norge gjennom familiegjenforening med en ektefelle, innebærer botidskravet at de må forbli gift fram til permanent oppholdstillatelse er innvilget. Botidskravet kan følgelig føre til at kvinner som kommer til Norge gjennom familiegjenforening føler seg presset til å forbli i destruktive og voldelige forhold for å ikke risikere å bli utvist. I forbindelse med budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Frp i 2020, ble botidskravet skjerpet fra 3 til 5 år i 2020 for flyktninger og deres familiemedlemmer. Risikoen botidskravet utgjør for voldsutsatte innvandrere ble altså ikke tatt hensyn til. Ei heller at flyktninger er en særlig sårbar gruppe.

Utlendingsloven har riktig nok en mishandlingsbestemmelse som åpner for at personer som utsettes for vold i ekteskapet og har midlertidig opphold på grunnlag av familiegjenforening, kan innvilges opphold på selvstendig grunnlag. Dessverre er det mange som ikke tør å ta sjansen på å søke opphold etter denne bestemmelsen. Mange kjenner ikke til muligheten, og mange vil ikke risikere avslag, da avslagsprosenten ligger på ca. 33%[3]. Da det er krav om at man først må flytte ut fra ektefellen før man kan søke etter denne bestemmelsen, er det mange som velger å holde ut i et destruktivt parforhold framfor å risikere avslag. Det er derfor svært problematisk at den gruppen vi vet er særlig sårbare for vold i nære relasjoner, etter lovendringen i 2020, nå har det strengest botidskravet. 24. november arrangerer derfor MiRA-Senteret en demonstrasjon foran Stortinget der vi skal demonstrere for å reversere det skjerpede botidskravet, og sette fokus på at beskyttelsen til voldsutsatte flyktningkvinner må styrkes.  Bli med å støtt voldsutsatte kvinner (mirasenteret.no)

En ærlig framstilling av veien etter anmeldelse
Det er viktig å redusere barrierene for å bryte ut av en destruktiv parrelasjon og melde fra om vold. Samtidig er det viktig å gi en realistisk framstilling av belastningen og risikoen det innebærer å melde ifra om vold. Tidligere i november arrangerte MiRA-Senteret en workshop med advokat og kvinnesaksforkjemper Gunhild Vehusheia. Hun holdt en innholdsrik workshop om veien ut av vold og overgrep, og la ikke skjul på at det er en lang vei å gå også etter at anmeldelse. «Ingen ting løser seg av seg selv» og «det er ikke i alle saker man vil være tjent med å anmelde» – var noe av budskapet fra Vehusheia. Hun anbefalte at man benyttet muligheten man har til å drøfte gratis med en advokat hvorvidt man bør anmelde en voldshendelse eller ikke, da det å få saken sin henlagt kan være en stor belastning. Og selv når politiet går videre med saken, må man være forberedt på at rettsprosessen kan ta mange år, og man vil måtte gjenta sin forklaring gang etter gang. Man må også være klar over at den som er anmeldt vanligvis vil bli varslet om anmeldelsen ved en henleggelse, og at det ikke nødvendigvis er lett å få beskyttelsestiltak som voldsalarm og besøksforbud. Kvinnene som deltok på workshopen med Vehusheia ga uttrykk for at det er viktig at retten til tre timer gratis advokathjelp dersom man vurderer å anmelde noen for vold, gjøres kjent.

Vehusheia fortalte også om mulighetene man har til å få fri rettshjelp i barnetvistsaker, dersom man har lav inntekt. Hun la heller ikke skjul på hvor komplisert det kan være i voldssaker når barn er involvert og barnevernet kobles inn. Selv om man har forsøkt å melde fra om vold, og opplever at man ikke har fått hjelp, er det viktig å forsøke igjen, da det vil kunne bli stilt spørsmålstegn ved begge foreldrenes evner til å ta vare på og beskytte barn i en sak om omsorgsansvar og familievold. Flere av kvinnene som deltok fortalte om at de hadde erfart at barnevernets involvering var svært belastende, og at mistenkeliggjøringen som en bekymringsmelding innebærer kan være ødeleggende for familien og barnets beste. Vehusheia framholdt at det likevel er bedre å melde fra selv om vold og konflikter, enn å forsøke å skjule problemene, da barnevernets tilnærming dermed vil være annerledes enn om det kommer inn en bekymringsmelding utenifra.

Fri-rettshjelpsordningen må styrkes
Vehusheias erfaringer etter mange års arbeid med familievoldssaker og partnervoldssaker i rettsapparatet underbygger erfaringene vi har på MiRA-Senteret om at veien ut av vold og overgrep er lang, og at behovet for kyndig rettshjelp er stort. Selv om inntektsgrensen for når man kan få fri rettshjelp er hevet noe, er inntektsgrensen på 320 000 kr for enslige fortsatt lav, og i mange saker er det svært begrenset antall timer med advokat man får dekket. Det er følgelig lang vei å gå før alle grupper har lik tilgang til rettshjelp. At det i forslag til ny rettshjelpslov er foreslått at tolkeutgifter skal tas inn i egenandelen, og at en rekke rettshjelpstilbud baserer seg på at man evner å sende inn saken sin digitalt, viser med all tydelighet at noen grupper har langt dårligere tilbud enn andre[4].

Muligheten til å få voldsoffererstatning ser dessverre heller ikke ut til å bedres med ny lov om voldsoffererstatning som trer i kraft i januar 2023. Flere rettshjelpsinstanser har reist bekymring ved den nye loven[5]. Den innebærer blant annet at voldsutsatte får langt kortere frist på å søke om erstatning enn tidligere og at flere alvorlige sakstyper, som trusler, alvorlig personforfølgelse og kroppskrenkelser ikke lengre vil gi rett til erstatning.

Den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner fortsatt aktuell
Situasjonen for voldsutsatte i dag er altså at det ikke er nok å melde fra om vold, for å få hjelp og beskyttelse. Det er viktig at samfunnet får innsikt i dette, slik at det blir lettere å få gjennomslag for nødvendige endringer i lovverk og hjelpetilbud. Vi håper mange benytter anledningen til å markere den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner 25. november og fortsetter kampen for at retten til et liv uten vold skal omfatte alle.

[1] Fra overgrep til straff – SSB

[2] NOU 2020: 17 – regjeringen.no

[3] Dette framgår av tabell 3.1 i Prop. 68 L (2017–2018) Endringer i utlendingsloven mv. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-68-l-20172018/id2595641/?ch=3#kap3-1

[4] Letvik, Tore: Mange sier de ville gitt opp. Eksempler fra liv i angst, vold og usikkerhet er ikke ukjent for rettshjelpsgruppa. JURK. Juristen 5/22 side 17.

[5] Advokatfirmaet Teigstad: 1. januar 2023 foreldes titusenvis av voldsoffererstatningssaker. Lest 11.11.2022. Tilgjengelig fra: https://www.advokat-teigstad.no/ny-lov-om-voldsoffererstatning/ og Iversen, Petrine & Austgulen, Thea: Utsett den nye loven, Mehl!.Dagsavisen 28.10.2022. Tilgjengelig fra: https://www.dagsavisen.no/debatt/2022/10/28/utsett-den-nye-loven-mehl/