Den siste måneden har regjeringen kommet med flere forslag til hvordan saksbehandlingen til UDI skal forenkles og effektiviseres. MiRA-Senteret er kritisk til denne effektiviseringen og har den siste måneden skrevet to høringsuttalelser der vi utdyper hvorfor vi mener regjeringens forslag er en trussel mot rettssikkerheten på utlendingsfeltet. 

De to høringsnotatene vi har kommentert er Justis og beredskapsdepartementets høringsnotat fra 3. juli 2019: «Endinger i utlendingsforskriften – behandling av personopplysninger, bruk av automatiserte avgjørelser m.m» samt Kunnskapsdepartementets høringsnotat fra 28. juni 2019: «Forslag til endringer i statsborgerloven og statsborgerforskriften – behandling av personopplysninger og automatiserte avgjørelser».

Effektiviseringen som regjeringen foreslår innebærer at UDI skal få lettere tilgang til taushetsbelagte opplysninger fra bl.a. barnevern og NAV, samt at flere søknader om oppholdstillatelse og statsborgerskap skal behandles maskinelt. Når søknader om oppholdstillatelser behandles maskinelt innebærer det en profilering av søkere, slik at generelle erfaringer med søkere fra samme område og samme bakgrunn legges til grunn for den automatiserte behandlingen. Dermed vil søkere fra bestemte nasjonaliteter og sosiale kategorier automatisk avvises. Dette innebære at søkere diskrimineres på bakgrunn av sin gruppetilhørighet og at individuelle forhold som gir grunnlag for beskyttelse lett kan oversees.  

Automatiserte avgjørelser 

Allerede nå behandles enkelte enkle søknadstyper maskinelt av UDI, men nå ønsker regjeringen en generell hjemmel for bruk av automatisering. Dermed åpnes det opp for at også søknader om blant annet familiegjenforening og asyl skal kunne behandles maskinelt. Dette er sakstyper som etter vår mening alltid vil inneholde så mange individuelle forhold at sakene ikke egner seg for automatisering. Det vil alltid kunne være individuelle forhold som tilsier at en person har et legitimt beskyttelsesbehov, selv om gruppen vedkommende tilhører vanligvis ikke har det. Vi mener derfor at automatisering kun er akseptabelt så lenge det i tillegg gjøres en individuell vurdering av søknaden av en saksbehandler.

Justisdepartementets forslag opphever taushetsplikten i utlendingssaker og vil svekke tilliten til offentlige etater 

Regjeringen ønsker også at UDI skal kunne innhente taushetsbelagte opplysninger fra barnevern, NAV, Lånekassen og skattemyndighetene uten å innhente samtykke fra berørte parter. Etter vår mening vil dette bryte med likebehandlingsprinsippet, da disse organene har taushetsplikt i alle tilsvarende saker som dreier seg om norske borgere. Vi er særlig bekymret for at UDI skal kunne innhente opplysninger fra barnevernet, da vi er redde for at det ytterligere vil svekke tilliten til- og øke redselens for å ta kontakt med barnevernet, noe som vil ramme barn med innvandrer- og flyktningbakgrunn og undergraver hensynet til «barnets beste». 

Bryter med EU-forordningen om personvern og internasjonale forpliktelser  

Forslagene til regjeringen truer den grunnleggende retten til privatliv og bryter med kravene til personvern som følger av EU-forordningen om personvern, som nå er inkorporert i norsk lov. For en utdypning av dette, så les våre høringsuttalelser i sin helhet her.

Der foreslår vi at det forskriftsfestes at i asylsaker, familiegjenforeningssaker og utvisningssaker så skal automatiserte avgjørelser alltid suppleres med en individuell vurdering, og at automatisering bare brukes i enkle sakstyper, slik UDI allerede gjør. Når det kommer til søknader om statsborgerskap anbefaler vi at alle saker som får avslag ved en automatisert avgjørelse automatisk blir manuelt kontrollert for å ivareta søkers rettigheter.