115 000 barn lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt. 6 av 10 barn i lavinntektshusholdninger har minoritetsbakgrunn (SSB,2021).

Mange kan kjenne seg igjen i dagens situasjon med økte matvarepriser, renter og strømpriser, som gjør at flere og flere opplever vanskeligheter rundt økonomi. Denne økningen forventes å øke inn i 2023. «Hvordan påvirker dette familier som allerede sliter etter pandemien med å klare seg økonomisk, og hvordan kan frivillige samfunnsaktører bidra til å jobbe mot sosial ulikhet i befolkningen?»

Økonomisk sårbarhet  

Vi har i lengre tid levd med pandemi, og forskning gjennom pandemien har vist hvordan økonomien til sårbare grupper har blitt påvirket og satt varige spor. Permitteringer, mange mistet deltidsjobbene sine, usikkerhet knyttet til arbeid og bosituasjon gjorde det utforende økonomisk vanskelig for veldig mange innad i minoritetsbefolkningen. I slutten av mars 2020 offentliggjorde Statistisk sentralbyrå i Norge at arbeidsledigheten hadde steget fra 2,3 % til 10,4 %, som følge av koronakrisen og en analyse av dagpengesøknadene viste at de som hadde lav inntekt, lav utdanning og begrensede økonomiske ressurser var klart overrepresentert i statistikken. I tillegg var kvinner mer utsatt for å miste jobbe enn menn. Gjennom MiRA-Senterets kartleggingsundersøkelse «Sosial ulikhet i krisetider- MiRA-Senterets utredning basert på minoritetskvinners egne erfaringer under koronakrisen, fra 2020 viser at økonomi var en gjennomgående bekymring. Kartleggingsundersøkelsen trekker blant annet frem at 50% av kvinnene har gjennom pandemien opplev å være bekymret for arbeidssituasjon og økonomi.

 I den forbindelse er det viktig å trekke parareller mellom pandemien og dagens situasjon, for å se hvordan økte renter, strømpriser og matvarepriser skaper stor tilleggsbelastning for lavinntektsfamilier, som allerede er preget økonomisk etter pandemien.

Aleneforsørgere- en utsatt gruppe

Minoritetskvinner som går på NAV-rettede tiltak, har deltidsstillinger eller annen form for usikker tilknyttet til arbeidslivet er ekstra sårbare. MiRA-Senteret er i daglig kontakt med kvinner som utrykker sin bekymring knyttet til økonomi og forteller om en anspent familiesituasjon med høyt konfliktnivå. Mange kvinner har ofte aleneomsorgen for flere barn, og har opplevde begrensinger knyttet til økonomi, som skaper mye stress og bekymring. Total belastningen dette medfører påvirker den psykiske helsen, som igjen skaper dårlig selvtillit i morsrollen, og mange føler de ikke strekker til grunnet økonomiske begrensninger.

Senterets erfaring er at utfordringer rundt økonomi kan føre til økt konfliktnivå i hjemmet. Dette så vi blant annet under pandemien, der dagens situasjon er intet unntak. Kvinner utsatt for vold, kan det bli ekstra utfordrende å komme seg ut av et voldelig forhold, fordi hun føler seg tvunget til å bli i konfliktforhold preget av vold, grunnet den økonomiske situasjonen. Dette er en utfordring MiRA-Senteret har sett over lang tid, har sett hvordan det fratar kvinner i sårbare situasjoner muligheten til et liv fritt fra vold.

Frivillig innsats- avgjørende i utjevning av ulikheter i barn og unges oppvekstsvilkår

Et tydelig eksempel på et viktig forebyggende tiltak for å kjempe mot at flere barn vokser opp i vedvarende lavinntekt, er” Mødre som veiledere”, og har eksistert på MiRA-Senteret i årrekker. Tiltaket har som mål å fremme og synliggjøre minoritetskvinners ressurser og kunnskap, basert på Empowerment. Her utvikles kvinner til å bli støttespillere og ressurspersoner innad i eget nærmiljø og nettverk, videreformidler informasjon om viktige saker som angår deres hverdagsliv og engasjerer seg i politiske saker om deres familie barns fremtid. Gjennom kursdeltagelse utvikler kvinnene kunnskap om et bredt spekter av temaer, som blant annet hverdagsmestring, psykisk og fysisk helse, digital opplæring, arbeidsfremmende aktiviteter, språkaktiviteter, rettighetsinformasjon og familiefremmende aktiviteter.

Frivillig innsats er avgjørende for å forstå hvilke utfordringer minoritetsbefolkningen møter på. Veilederne lærer bort, gir informasjon, er trygge og gode støttepersoner, engasjerer og inspirerer barn, unge og voksne til å ta gode valg gjennom livet. Senteret har sett gjennom over 30 år, hvordan dette er med på at flere får utdanningsmuligheter, tar del i arbeidslivet, som igjen skaper gode fremtidsmuligheter, der økonomi ikke trenger å være en stor belastning og bekymring i livet. Tiltaket er også et tydelig eksempel på at kvinnene tar saken i egne hender og kjemper en daglig kamp for seg selv og sine barns rettigheter og fremtidsmuligheter.

MiRA-Senterets arbeid mot sosial ulikhet

Et av Senterets viktigste mål er å jobbe for utjevning av sosial ulikhet i befolkningen ved å rette seg mot minoritetsbefolkningen, og på den måten sikre at barn og unge innad i minoritetsbefolkningen får tilgang til gode og trygge oppvekstsvilkår.

Fortsatt er økonomi en stor bekymring for mange etter pandemien, og spesielt med tanke på at det er uvisst hvor mye og lenge vi kommer til å vær preget av dagens situasjon. MiRA-Senteret har gjennom årrekker sett hvor viktig det har vært å jobbe på grasrotnivå og danne et solid fundament for barn, unge og voksne med minoritetsbakgrunn, der de får mulighet til å ta gode valg i livet, få utdanning og arbeidsmuligheter, som gjør det mulig å komme seg ut av vedvarende lavinntekt, uavhengig av pandemier og landets økonomiske situasjon.

Kilder:

  1. 115 000 barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt (ssb.no)
  2. Den økte arbeidsledigheten rammer bredt, men skjevt – SSB