Den 24. september lanserte MiRA-Senteret rapporten Sosial ulikhet i krisetider på Sentralen i Oslo. I rapporten presenteres funnene fra en omfattende undersøkelse Senteret har gjennomført som viser hvordan minoritetskvinner i Norge rammes av koronakrisen. Funnene er både urovekkende og alvorlige.

Det er alvorlig at eksisterende forskjeller i samfunnet ser ut til å forsterkes av koronapandemien og at mange minoritetskvinner får forsterket sine psykiske helseplager. Det er også alvorlig at mangel på informasjon gjør at kvinner isolerer seg mer enn nødvendig, at svake digitalkunnskaper forhindrer sårbare grupper fra å få hjelpen de trenger og at koronapandemien fører til at diskriminering og rasisme øker. Det er særlig alvorlig at voldsutsatte kvinner ikke opplever at det finnes tilgjengelig hjelp og dermed føler seg presset til å gjenoppta kontakt med personer som tidligere har utsatt dem for vold. At myndighetene ikke var bedre forberedt på hvordan de kunne nå ut til alle deler av samfunnet med viktig informasjon når krisen rammet, og at de ikke i større grad forutså hvordan pandemien ville ramme sosialt skjevt, er urovekkende. Det er imidlertid positivt å se hvor viktig rolle minoritetskvinner selv spilte i dugnaden med å spre informasjon om koronapandemien til egne miljøer, og ved å stille opp som gode hjelpere for personer i sårbare grupper.

Viktige tiltak for styrket fremtidig kriseberedskap

På rapportlanseringen deltok i overkant av 50 personer fysisk, mens rundt 70 personer fulgte med over live-stream. MiRA-Senterets leder Fakhra Salimi innledet lanseringen og løftet frem hvordan behovet for hjelp utartet seg for minoritetskvinner rett etter at store deler av Norge stengte ned i mars. Og prosjektkoordinator, Sarah Iqbal trakk fram viktige erfaringer fra MiRA-Senterets arbeid i den følgende perioden og presenterte hovedfunn i rapporten.

Samtidig ønsket vi med lanseringen også å invitere til en diskusjon om hvordan vi fremover kan bruke erfaringene fra koronakrisen til å styrke beredskapen vår til å møte lignende kriser i framtiden. MiRA-Senterets forslag til tiltak for å styrke den fremtidige kriseberedskapen ble slik satt i fokus av de inviterte gjestene og mange ga uttrykk for at de var positive til tiltakene i rapporten som ønsker å bidra til å stryke kriseberedskapen, bedre arbeidslivs-inkluderingen og redusere stigmatisering og sosial ulikhet.

En av gjestene som ga uttrykk for dette var ordfører Marianne Borgen. Hun la vekt på at det er viktig å fortsette kampen mot økende sosiale forskjeller, da nettopp store forskjeller bidrar til å forsterke en rekke problemer i samfunnet. Både statssekretær Grunde Almeland og byråd Rina Mariann Hansen trakk fram at koronakrisen hadde gitt myndighetene nyttig innsikt i hvordan de tradisjonelle informasjonskanalene ikke når ut til alle deler av befolkningen, og at det derfor er viktig å dra nytte av kunnskapen som finnes ute i organisasjonslivet og få hjelp av innvandrerorganisasjoner med å spre informasjon. Byråden trakk også fram at de hadde forstått hvor viktig det er at utsatte gruppers perspektiv inkluderes i kommunens beredskapsplaner.

Fokus på interseksjonalitet og rett til norskopplæring gjennom hele livet

Lege Friha Aftab bidro med et spennende innlegg der hun etterlyste større bevissthet om interseksjonalitet i medisinstudiet og blant ansatte i helsevesenet. Forsker fra NKVTS, Marianne Opaas, la også vekt på hvordan ulike sårbarhetsfaktorer gjerne virker sammen og forsterker hverandre. Hun fortalte for eksempel om hvordan flyktninger med traumeplager hadde fått forverrede symptomer av koronakrisen, samtidig som mangel på digitalt utstyr gjorde at de ikke kunne gjennomføre videokonsultasjoner når smittevernrestriksjonene forbød ordinære konsultasjoner. Opaas foreslo også at sosialhjelpssatsene burde inkludere utgifter til å få dekket et minimum av digitalt utstyr. Hun foreslo også at retten til norskopplæring bør være tilgjengelig hele livet.

I innlegget til likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm uttrykte hun bekymring for at koronapandemien kan bli brukt som vikarierende motiv for å fortsette å holde viktige hjelpetilbud stengt når trange kommunale budsjetter legges fram. Hun påpekte også at det fortsatt er store forskjeller mellom de ulike kommunenes tilbud til sårbare grupper. Fakhra Salimi avsluttet lanseringen med å takke for den store interessen for rapporten, og uttrykte at hun håpet statlige og kommunale representanter uttrykte sin takknemlighet gjennom kommende budsjettbevilgninger.

MiRA-Senterets utredning er meget aktuell og et viktig bidrag inn i et styrket kriseberedskapsarbeid, bedre arbeidslivs-inkludering forebygging av stigmatisering og sosial ulikhet.

Er du interessert i å lese den? Det er nå mulig å bestille utredning på våre hjemmesider her.

Det ble også gjort videoopptak av rapportlanseringen og her kan du se alle de flotte innleggene: