I den siste tiden har det vært økt fokus på hvordan koronapandemien har påvirket sårbare grupper i samfunnet. Nyhetsbildet har formidlet hvordan helsepersonell har problemer med å nå frem til enkelte minoritetsgrupper med tilbud om vaksine. Media fremstiller det slik at problemene skyldes svake språkferdigheter, noe som igjen reduserer tilgang til informasjon, i tillegg til at det fremstilles et manglende ønske om å delta i felles dugnad for å redusere smitte.

I MiRA-Senterets arbeid med minoritetskvinner opplever vi at sammensetningen av årsaker er langt mer komplekse enn det media får frem, og at språk, digital kompetanse og nettverk til sammen utgjør flere årsaker. Vi ser at inkludering og kunnskapsflyt om pandemien ikke har vært tilstrekkelig tilrettelagt for minoritetsbefolkningen, i sammenligning med tilgangen til informasjon resten av befolkningen i landet har hatt.

Økt risiko for koronasykdom blant minoritetsgrupper
På bakgrunn av en studie Folkehelseinstituttet (FHI) har gjort, ble det publisert en rapport 29. april om innleggelser på sykehus og død som følge av koronasykdom i innvandrer- og minoritetsgrupper. I rapporten kommer det frem at det er en økt risiko for koronainfeksjon blant innbyggere født i Somalia, Pakistan, Irak, Afghanistan og Tyrkia. Samtidig kommer det frem at antallet innleggelser på sykehus har vært høyere blant innbyggere som ikke er født i Norge og som har ikke-vestlig bakgrunn. Det bekreftes en større risiko for sykdom og lengre sykdomsforløp blant minoriteter i Norge, samtidig som det vektlegges størst risiko for smitte blant ikke-vestlige ansatte i helse- og sosialtjenester.

I vårt arbeid med minoritetskvinner har vi sett at det er stor mangel på tilgang til informasjon, helse- og sosiale tilbud under pandemien, noe som reduserer mulighetene for minoritetsbefolkningen til å tilegne seg god kunnskap og bistand innen helse og velferd i Norge.

Behov for mer forskning
I rapporten fastslår FHI at det er et stort behov for mer forskning på hvordan koronapandemien har skapt sosiale og helsemessige forskjeller i minoritetsbefolkningen, og at forskningen hittil har vist at det er større risiko for død hos personer som er født i Afrika eller Asia enn for innbyggere født i Norge.

MiRA-Senteret innehar mye av den kunnskapen og det forskningsmaterialet som her etterspørres.  Med bakgrunn i vår kompetanse og praksis har vi god innsikt i hverdagslige og sosiale forhold i minoritetsbefolkningen i et større og mer helhetlig perspektiv. Vi ser hvor viktig det er å ta med i betraktning alle de forutsetninger som ligger til grunn for denne ulikheten.

Økt kunnskap og bedre informasjonsflyt innad i institusjoner og helsevesen er en forutsetning for å kunne nå ut til hele befolkningen og avdekke behovene for språk, mobilitet og sosiale forhold. På den måten kan vi forbedre kunnskapsformidlingen og helsemessige tiltak for innvandrer- og minoritetsbefolkningen i Norge.

Viktig med mangfoldig representasjon i beredskapsplaner
Det er en pågående pandemi, hvor situasjonen er i stadig endring. Helsemyndighetene vurderer hele tiden hvilke tiltak som skal til for å beskytte utsatte og sårbare grupper i samfunnet mot smitte, og forhindre spredning av viruset. Likevel fremkommer det et stort behov for mer kunnskap om hvilke tiltak som kan bidra til å redusere ulikhetene innen helse og velferd i minoritetsbefolkningen. Dette krever mer bevisstgjøring og inkludering i de ulike institusjonene over hele landet, og at representasjon av minoriteter i større grad inngår i Norges beredskapsplan i krisetid og under pandemien.