Regjeringen har helt siden 2014 lovet å komme med endringer til klageordningen i UNE. Når forslagene nå endelig har kommet er MiRA-Senteret svært skuffet over hvor begrenset de er. I vår høringsuttalelse formidler vi at forslaget som nå er lagt frem faktisk unngår og ta tak i de gjennomgående problemstillingene som UNE har fått hard kritikk for. Hvorfor lytter ikke Regjeringen til de mange aktørene som for lengst har sagt ifra og til utredninger og rapporter som påpeker sviktende rettssikkerhet? MiRA-Senteret mistenker nok en gang at det er innvandringsreguleringen som styrer.

Skal rettssikkerheten styrkes er ikke endringene som foreslås nok! Topartsprosess må innføres!

MiRA-Senteret er i vår høringsuttalelse positive til at Regjeringen nå foreslår at flere asylsøkere skal få forklare seg muntlig. Slik gis flere mulighet til å imøtegå UNE’s argumenter og fremstilling av egen sak. Sammen med blant annet en styrket innsynsrett i saksfremstilling og grunnlag fra Landinfo, mener vi dette kan bety bedre mulighet til kontradiksjon, for enkelte. MiRA-Senteret mener imidlertid at det er svært kritikkverdig at Regjeringen ikke gjør mer for å sikre full kontradiksjon og muntlig høring for flere.

Slik som høringen tar opp har innføringen av en topartsprosess blitt beskrevet av mange sentrale aktører som en viktig løsning på utfordringene i dagens klageordning. Når Regjeringen likevel velger ikke å gå inn for dette og begrunner det med at noen rapporter har visst at «… en slik ordning kan være til ugunst for klagerens rettssikkerhet», mener MiRA-Senteret dette er å undergrave andre viktige rapporter og sentrale rettighetsaktørers mangeårige erfaringer innen feltet. Både utredningen fra Graveutvalget, rapport fra NOAS og andre, i tillegg til MiRA-Senterets mangeårige erfaringer med krisehjelp- og rådgivningsarbeid viser viktigheten av en topartsprosess. MiRA-Senteret vet at mange minoritetskvinners saker er svært sammensatt og vanskelige. Sikring av muntlighet og kontradiksjon er derfor helt elementært for å kunne styrke rettssikkerheten for den enkelte. Gjennom en reell topartsprosess vil UDI kunne spørres ut om sitt avslag av både UNE og asylsøkeren/advokaten og vi mener en slik prosess både vil sikre større grad av muntlighet og øke antallet riktige vedtak som fattes.

UNE’s vurderinger og tolkninger av regelverket er for strengt – flere må sikres rett til nemndmøte

I høringsforslaget foreslår ikke Regjeringen en endring av den generelle terskelen for hvilke saker som skal behandles i nemndmøte. Dette betyr at nemndmøte med nemndleder og nemndmedlemmer tilstedet fortsatt kun skal gjennomføres der det foreligger «vesentlige tvilsspørsmål». Dette gjør MiRA-Senteret svært bekymret og vi er skuffet over at Regjeringen ikke går inn for å sikre en reell økning i asylsøkere som får behandlet sin sak i nemndmøte. Slik klageordningen i UNE fungerer i dag vet vi UNE’s vurderinger knyttet til hva som er «vesentlige tvilsspørsmål» tolkes altfor strengt. Til tross for at asylsøkere som hovedregel skal få mulighet til å forklare seg i møte, viser tall fra 2020 i UNE at svært få får denne muligheten[1].

Innvandringsregulering går foran alt, også i saker som berører barn

Regjeringen ønsker også å styrke behandlingen av saker som berører barn. Blant annet skal det gis rett til personlig fremmøte dersom nemndmøtet gjelder en enslig mindreårig som er gitt opphold kun til fylte 18 år (etter utlendingsforskriften) Det skal også gis økt antall timer med fritt rettsråd i saker hvor det er foreldrenes brudd på utlendingsloven som er grunnlag for utvisning. og det skal gis ekstra rettshjelp i utvisningssaker der barn berøres. MiRA-Senteret synes dette er viktige forslag som vi er enige i at vil kunne sikre at barnets beste vurderes grundigere i de aktuelle sakene. Likevel vil disse endringene bare gjelde noen få. For de aller fleste vil Regjeringens forslag ikke ha noen betydning.

Reell styrking av behandling av saker som berører barn vil ikke kunne skje så lenge man ikke samtidig gjør fundamentale endringer i hvordan UNE vurderer blant annet tilknytning og behandling av barn i utlendingssaker. Et viktig eksempel på dette er Oslo tingrett sin nylige ugyldiggjøring av UNE’s vedtak om å sende 18 år gamle Mustafa Hasan ut av Norge. Her mener retten blant annet at Mustafas tilknytning til Norge ikke er tilstrekkelig vurdert og hensyntatt i UNE’s begrunnelse for å opprettholde vedtaket om å utvise ham. Menneskelige hensyn har altså ikke spilt noen rolle i vurderingen av om et barn skal få leve og bo i det eneste samfunnet han kjenner.[2]

Selv om dette er gode nyheter, burde det samtidig rettes fokus mot de sterke kreftene som måtte til for at Mustafa skulle få en rettferdig behandling. For hadde Hasan fått denne saken opp for retten uten støtte fra mange ressurssterke personer? Mange av hans støttespillere tror ikke det.

MiRA-Senteret tror ikke det. Hva da med andre mennesker som ikke har sterke ressurspersoner rundt seg og som slik kan ende opp med å bli et feilaktig vurdert?

MiRA-Senteret mener derfor at Regjeringen må ta på alvor hva denne saken, og andre saker brakt frem av viktige aktører som daglig møter asylsøkere forteller oss. MiRA-Senteret krever en innvandrandringspolitikk som setter asylsøkeres rettigheter foran innvandringsregulerende hensyn.

Det er ikke behov for nye utredninger. Det er behov for politisk handling nå!

Les hele MiRA-Senterets høringsuttalelse her!


[1] UNE (2021) Årsrapport 2020 https://www.une.no/globalassets/om-une/arsrapporter-etc/arsrapport-une-2020.pdf Publisert

[2] Dagsavisen (2021) En stor og viktig seier https://www.dagsavisen.no/debatt/leder/2021/07/30/en-stor-og-viktig-seier/  Publisert 30.7.2021.