MiRA-Senterets nasjonalkonferanse 2022 om «Post-pandemi, psykisk helse og minoritetsungdom» ble gjennomført både i Tromsø og digitalt den 27. september. Med spennende foredrag og samtaler, bidro konferansen til kompetanseøkning om psykisk helse blant minoritetsungdom i et helhetlig samfunnsperspektiv, både under og etter pandemien.

Konferansedagen ble åpnet med nydelig musikk av Busi Ncube, en profilert sanger og musiker fra Zimbabwe. En flott start på en spennende dag! Deretter ønsket årets konferansier og MiRA-senterets leder Fakhra Salimi velkommen til konferansen, før hun ga ordet videre til varaordfører i Tromsø, Marlene Berntsen Bråten (SP). Berntsen innledet konferansen ved å ønske MiRA-senteret velkommen, og løftet betydningen av samarbeid på tvers av fylker og kommuner i Norge.

Psykisk helse blant innvandringsbefolkningen

Første foredragsholder, Esperanza Diaz, ga oss innsikter i hvordan innvandrerbefolkningen møtte særlige utfordringer under pandemien. Hun er leder av Pandemisenteret og er professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin (Universitetet i Bergen), og kunne fortelle oss om nyere forskning om psykisk helse som ble gjort under pandemien. Blant annet påpekte hun at det ikke nødvendigvis var mangel på informasjon blant innvandrerbefolkningen som førte til økt usikkerhet og psykisk uhelse. Vel så viktig er faktorer som lav tillitt, nettverk, sosiale og kulturelle normer, diskriminering, arbeid og kontakt med helse- og omsorgstjenester.

Psykisk helse blant samisk ungdom

Å ha minoritetsbakgrunn rommer likevel mange ulike erfaringer, og ved årets konferanse ønsket vi derfor også å rette søkelys mot utfordringer samisk ungdom møter i hverdagen. Gjennom å fremme både fellestrekk og ulikheter ved utfordringene vi møter, kan vi bli bedre kjent med hverandre og bygge en felles forståelse og solidaritet.

Ketil Lenert Hansen ga oss flere spennende innsikter vedrørende nyere forskning vedrørende psykisk helse blant samisk ungdom. Muligheten til å utvikle en sterk samisk identitet, få anerkjennelse som urfolk, minske minoritetsstress og tilgang til kultursensitive helsetjenester, rasisme og diskriminering, vold, selvmord, og nærhet til naturen og mulighet ble trukket frem som viktige stikkord for en fremtid på samiske premisser.

Gudrun Eliissá E. Lindi er leder for Sámi NissonForum (Samisk Kvinneforum), og har i flere tiår engasjert seg i samfunnsutfordringer blant samiske kvinner og jenter. På årets nasjonalkonferanse delte hun av sine erfaringer knyttet til sosiale ulikhet og kvinnehelse blant den samiske befolkningen. Blant annet løftet hun hvordan kolonialiseringsprosesser særlig har rammet samiske kvinner sin fysiske og psykiske helse.  

Inkludering i utdanningssystemet Nilofar Nori tok deretter over stafettpinnen og delte sine refleksjoner rundt utdanningssystemet. Med utgangspunkt i egne erfaringer som ung student og politiker fra SV ga hun perspektiver på hvordan utdanningssystemet og betydning for å forstå hverdagen til dagens unge. Hvordan kan vi styrke inkluderingen av ungdom som faller ut fra skolesystemet, var det veiledende spørsmålet for Noris innlegg. Her løftet hun frem egne erfaringer som ung muslimsk kvinne, og presset til å ta en utdanning som gir høy status i det norske samfunnet. Samtidig var også et viktig poeng hvordan press ikke bare handler om foreldre og kulturell bakgrunn, slik det ofte blir forstått blant majoritetssamfunnet. Ikke minst handler det om et minoritetsstress knyttet til erfaringer med rasisme og diskriminering.

Post-pandemic and Ethical framework and policy guidelines for adressing inequalities, 

Etterfulgt av god lunsj, var vi klare for å ta imot det internasjonale bidraget for konferansen. Mehrunisha Suleman, Director of Medical Ethics and Law Education (UK), holdt et engasjerende foredrag for oss om etiske rammeverk og politiske retningslinjer for å adressere ulikhet. Dette særlig relatert til muslimske miljøer under og i kjølvannet av koronapandemien. Hun ga oss innblikk i Storbritannias håndtering under pandemien, og myndighetenes rolle i å håndtere pandemien.

Sosial ulikhet i krisetider – våre erfaringer

Etterfulgt av Suleman, delte Khansa Ali refleksjoner rundt MiRA-senterets arbeid under pandemien. Her spilte informasjonstiltak, digital opplæring og aktivitet og kursvirksomhet en nøkkelrolle. I denne tiden tok både ansatte og frivillige i et ekstra tak, og ble et viktig samlested og møteplass for mange i Oslo.

Erfaringene vi gjorde oss under denne perioden, ble også samlet i en rapport,Sosial ulikhet i krisetider (MiRA-senteret, 2021) som inneholder både kvalitative og kvantitative data for å kartlegge minoritetskvinner sine erfaringer av pandemien og de sosiale følgene av den.

Flere organisasjoner jobbet iherdig i kjølvannet av pandemien. Videre Fartun Hussein delte sine erfaringer med informasjons- og organisasjonsarbeid i Tromsø. Hussein er tidligere styreleder for Somalisk Ungdom (SiT), en organisasjon som blomstret under krisetiden. Tidligere nettverk og mobilisering i minoritetsmiljøene, slik som på MiRA-senteret, spilte en nøkkelrolle for å skape en trygg og god møteplass.

Siste kvinne ut var Lilja S. Hansen, som avsluttet konferansedagen med det spennende foredraget, Farlig kjærlighet. Politiets erfaring med kjærestevold blant unge personer. Temaet er tungt, og flere ulike erfaringer knyttet til tematikken kom frem. Kjønnet kontroll var likevel en rød tråd gjennom foredraget, og bidro dermed til å løfte frem refleksjon rundt hvordan det å være kvinner skaper særegne utfordringer, uavhengig bakgrunnen vi har.

MiRA-Senteret takker alle som deltok med spennende foredrag og alle deltakere både fysisk og digitalt for en spennende dag!