Tirsdag 21. juni ble Fafo-rapporten: Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge lagt fram. Rapporten var skrevet på oppdrag fra Bufetat, og kunne blant annet dokumentere at hver fjerde nordmann mener at noen raser er mindre intelligente enn andre. Direktør i Bufetat Mari Trommald og en del politikere uttalte i media at de ble overrasket over funnene i rapporten. Det ble ikke vi.  

MiRA-Senteret møter daglig kvinner som opplever diskriminering, det være seg på arbeidsplassen, på nett, i det offentlige rom, på skolen eller i møte med offentlige institusjoner. Vi ble derfor ikke overrasket over at Fafo-rapporten kan dokumentere at hver sjette nordmann ikke ønsker muslimer som naboer, eller at det er langt mindre vilje til å pålegge et borettslag å omgjøre et diskriminerende vedtak om den som utsettes for diskriminering er muslim, sammenlignet med om den som diskrimineres for eksempel er samisk.

I undersøkelsen ble respondentene presentert for ulike versjoner av en case der en bedrift som skulle ansette en IT-konsulent og ikke valgte den mest kvalifiserte kandidaten på grunn av kandidatens religion, funksjonsnedsettelse eller kjønnsidentitet. Rapporten viste at det er fire ganger flere som mener det er nødvendig å reagere om en kvinne i rullestol ikke får en jobb selv om hun er best kvalifisert, enn om det gjaldt en kvinne med hijab. Heller ikke dette overrasker oss. Vi har erfart at likestillingslovgivningen i praksis ikke omfatter alle, og tolkes ulikt om den som rammes av diskriminering også er en religiøs minoritet og bruker hijab.

Rapporten dokumenterer også at én av fem mener at en innvandrer fra Sverige aldri vil kunne bli helt norsk, selv om vedkommende bor i Norge store deler av livet. Dersom innvandreren kommer fra Somalia, er det imidlertid dobbelt så mange – 39 prosent – som mener at vedkommende aldri vil kunne bli helt norsk. Én av tre oppgir også at de av og til blir redde om de må gå forbi en gruppe muslimske menn på gaten. Respondentene oppgir altså ikke bare en frykt for islam på et overordnet ideologisk nivå, men en konkret frykt for mennesker som fremstår som muslimer, når de møter dem på gaten.  

Disse funnene dokumenterer utbredelsen av rasisme i sin reneste form i Norge i dag. Når disse holdningene er så utbredt i befolkningen, kan vi ikke utelukke at også viktige samfunnsinstitusjoner som politi, skole, stat og kommune er påvirket. Rapporten påpeker at disse holdningene er mest utbredt blant nordmenn med lav utdanning. Vi mener at personer med høyere utdanning oftere maskerer sine holdninger med «korrekte begreper» enn personer med lavere utdanning. Vi tror derfor det er store mørketall som ikke kommer frem i undersøkelsen, da mange med høyere utdanning ikke vil vedkjenne seg slike holdninger.

Kvinner med minoritetsbakgrunn erfarer daglig konsekvenser av rasistiske holdninger og forteller åpent om sine historier i norsk offentlighet. Det er derfor overaskende for oss at noen blir overasket over disse tallene. Men disse tallene dokumenterer at det som først og fremst er til hinder for integrering i dag er disse rasistiske holdningene. Vi mener at mange etniske nordmenn trenger tiltak for å bli integrert inn i det 21- århundres Norge som er mangfoldig. Når én av fire tror på raseteorier er det på tide at norske myndigheter inkluderer kunnskap om rasisme i barneskolen og i høyreutdanning. Styresmaktene må også fokusere på å forebygge institusjonell rasisme og satse på forebygging av hverdagsrasisme.

Norge har ratifisert FNs konvensjon mot rasediskriminering uten å bruke begrepet «rase», selv om dette begrepet er mye brukt av folk og i sosiale medier. FNs rasekommisjon har gjentatte ganger uttrykt sin bekymring overfor Norge for ikke å inkludere begrepet rase som et forbudt grunnlag for diskriminering og Norges svar har alltid vært at begrepet er altfor negativt og at i Norge finnes det ikke raser. Kanskje det er på tide å revurdere dette standpunktet og endre lovverket for å beskytte folk som er utsatt for rasisme?

Les hele rapporten her.