I Norge har det vært en overordnet helsepolitisk målsetting at helsetjenestene skal være likeverdige og at alle skal ha lik tilgang til helsetjenester. Dette er understreket i en rekke Stortingsmeldinger og andre helsepolitiske dokumenter. Allikevel opplever mange minoritetskvinner at de ikke får et likeverdig helsetilbud.

Likeverdige helsetjenester
Likeverdig helsetjeneste betyr at alle pasienter mottar helsetjenester av like god kvalitet, tilpasset den enkeltes livssituasjon og med mål om likt resultat for det samme sykdomsbildet.

På MiRA-Senteret møter vi daglig kvinner som opplever at de ikke blir forstått av helsepersonell og heller ikke får god nok hjelp med sine helseplager. Mange oppgir også at de på grunn av dette ofte oppsøker legevakten for å få hjelp, men at de der igjen blir fortalt at de må ta kontakt med fastlegen.

Et slikt eksempel har vi nylig møtt på MiRA-Senteret. En av kvinnene som er veldig engasjert i vårt forebyggende helsearbeid og ofte deltar på hverdagsmestrings-workshopene vi arrangerer, forteller om sin opplevelse med helsevesenet og en fastlege som ikke tok henne på alvor.

Hun skal snart ta en gastrisk bypass, på grunn av fastlegens feil-behandling av henne. Hun forteller videre at hun i flere år dro til legen med for høy puls og hjertebank. Hun ble gang på gang fortalt av fastlegen sin at hun hadde angst og at det var derfor hun hadde disse symptomene, og ble også i en periode behandlet for angst. De gangene hun følte seg spesielt dårlig og ikke fikk hjelp av fastlegen, dro hun til legevakten der hun fikk beskjed om at dette ikke var akutte plager, men noe hun måtte ta med fastlegen. Hun fortsatte å dra til fastlegen og fikk fortsatt samme svar. I tillegg til disse symptomene raste hun også ned i vekt. En av gangen hun kom seg til legevakten atter en gang, var det en lege som så på journalen, og så at hun hadde vært i kontakt med legevakten med samme symptomer over flere år uten å få noe mer hjelp. Denne legen fikk tatt noen blodprøver som viste at hun hadde veldig høye stoffskifteverdier. Kvinnen ble sendt til sykehuset, hvor spesialistene konkluderte med at hun hadde gått med ubehandlet høyt stoffskifte over for lang tid og derfor måtte operere thyroideakjertelen. Denne operasjonen har satt skjoldbruskkjertelen hennes ut av funksjon og nå har hun et lavt stoffskifte som hun må leve med livet ut. Som en konsekvens av dette, har hun hatt en høy vektoppgang med de helseutfordringer det innebærer, og skal derfor nå ta en gastrisk bypass.

Spesialisten på sykehuset anbefalte henne å klage på fastlegen, fordi han ikke hadde tatt symptomene hennes på alvor og forebygget alvorlig sykdom. Kvinnen forteller at hun likevel fortsatte å gå til den samme fastlegen og aldri sendte inne noen klage, men har nå fått byttet fastlege. Hun syntes det var vanskelig å sette seg inn klageprosessen der og da, og hadde nok med å ta vare på helsen sin. Hun er mye bedre nå og har hatt et stort utbytte av å delta på aktiviteter på MiRA-Senteret, men hun sier allikevel at hun er bitter over å ikke ha fått nødvendig hjelp når hun trengte det. Men samtidig er hun veldig takknemlig for hjelpen hun fikk fra legen på legevakten som tok henne på alvor slik at hun fikk nødvendig behandling.

For denne kvinnen har det å ikke bli hørt hatt store konsekvenser og hun sliter nå med kroniske helseplager på grunn av fastlegens feil-behandling av henne.

Viktig med interseksjonelt tankesett også blant leger
Lege Friha Aftab oppfordrer i en kronikk i Dagens medisin leger til å tenke interseksjonelt når de behandler pasienter med minoritetsbakgrunn og da spesielt kvinner med minoritetsbakgrunn.

Det foreligger mindre forskning på kvinnehelse enn på helseplager som rammer menn, og enda mindre forskning på helsen til kvinner som har en minoritetsbakgrunn. Vi mener at det er viktig at flere leger tar med seg et interseksjonelt perspektiv når de behandler pasienter med minoritetsbakgrunn, og jobber for å at denne gruppen faktisk får likeverdige helsetjenester. Da kunne kanskje kvinnen som er nevnt i eksemplet fått behandling tidligere og blitt frisk i stedet for å ha livslange kroniske plager.