Oslopolitikere lovpriser MIRA-Senterets innsats for minoritetskvinner, men avslår søknaden om driftsmidler. I 30 år har MIRA-Senteret vært et ressurssenter og et møtested for minoritetskvinner i Oslo – et sted å drøfte felles erfaringer og utfordringer for et mangfoldig Oslo. Her har minoritetskvinner kunnet styrke hverandre i kampen for reell likestilling og mot diskriminering. Dette arbeidet er lovprist av politisk ledelse i Oslo kommune. Likevel øremerkes ikke driftstilskudd til virksomheten. 

MiRA-Senteret er et ressurssenter som flittig brukes av Oslo kommunes ansatte både i helsevesenet, skoler og av NAV-systemet. Senteret brukes også av introduksjonsprogrammene til å styrke kunnskapsnivået til nyankomne innvandrer- og flyktningkvinner, gi dem rettighetsinformasjon, kurs og veiledning gjennom et helhetlig helseforebyggende arbeid. Nå har Oslo kommune fjernet MiRA-Senterets øremerkede midler fra «helse- og sosialområdet» og gitt avslag på søknaden. Oslo Kommune vurderer MIRA-Senterets arbeid som et rent «integreringstiltak» som ikke fortjener øremerkede midler på kommunalbudsjettet. Kommunepolitikerne har heller ikke øremerket driftstilskudd til MiRA-Senteret i noen andre poster for å kompensere for tapet fra «helse og sosialområdet» og dermed ikke gitt senteret forutsigbarhet og kontinuitet i det viktige arbeidet.

Vi er bekymret for at Oslo Kommunes tilskudd til MiRA-Senteret hovedsakelig er prosjektbasert. Det er mange minoritetskvinner som er født i Norge, eller som har lang botid her, som benytter seg av senterets tjenester. Overfor disse kvinnene er det ikke snakk om «integreringstiltak», men støtte til å takle de sosiale og helsemessige utfordringene den enkelte møter i familien og i dagliglivet i Norge. Det kan f.eks. dreie seg om kvinner med helseutfordringer som har nytte av senterets tilbud om samtaleterapi og støttegrupper, om unge jenter som møtes for å diskutere seksuell trakassering og sosial kontroll, og om kvinner som oppsøker senteret fordi de trenger hjelp og støtte til å komme seg gjennom en skilsmisseprosess.

For mange av MiRA-Senterets brukere er stedet en viktig møteplass, et sted der de kan utvide nettverket sitt. Andre minoritetskvinner gjør en stor innsats som frivillige medarbeidere på senteret – de ønsker å bidra i samfunnet, men siden de ikke får jobb når de søker på det åpne arbeidsmarkedet, er de utestengt fra ordinært lønnsarbeid. Minoritetskvinner deltar også på dialogmøter med politikere for å diskutere hvordan oppvekstmiljøet i Oslo kan bli enda bedre for deres barn. Senteret tilbyr videre digital-opplæring og arrangerer blant annet kurs i svømming og førstehjelp. Etter vår mening er dette eksempler på tiltak som fortjener øremerkede midler og forutsigbarhet, og det er viktig å plassere driften av disse tiltakene under budsjett-posten «helse- og sosialområdet».   

MiRA-Senteret har gjennom 30 år opparbeidet stor tillit i mange miljøer, og har solid erfaring og kompetanse på feltet. Mange som søker hjelp på MIRA-Senteret er i en sårbar livssituasjon, det er krevende for dem å oppsøke hjelp. Terskelen for å søke hjelp senkes når kvinnene opplever at de får hjelp fra personer som forstår deres situasjon og ofte selv har minoritetsbakgrunn. MiRA-Senteret som minoritetskvinneorganisasjon har derfor en særlig viktig rolle å spille på dette området, noe som også må anerkjennes økonomisk.

I realiteten vil avslag på driftsmidler fra Oslo kommune innebære en nedprioritering av MiRA-Senterets arbeid, noe som rimer dårlig med den verbale støtten senteret har fått fra Oslo-politikerne. Vi synes det er meget beklagelig om MIRA-Senteret må legge ned en rekke av de tiltakene som minoritetskvinner i Oslo i dag benytter seg av, på grunn av manglende driftsmidler til å finansiere virksomheten – tiltak som vi med rette mener er forebyggende helsearbeid for kvinner med innvandrerbakgrunn.