Det er vanskelig å beskrive Nawal El-Saadawi med noen korte setninger. Hun var som et helt universitet i seg selv. Hun var en vitenskapskvinne, lege og psykiater og hun var forfatter feminist og aktivist. Hennes politiske engasjement var stort, og hun hadde et særlig blikk for de helhetlige linjene i samfunnets politiske, sosiale og økonomiske forhold.

Nawal var en uredd verdensborger og snakket tydelig om kolonialismen og dagens globaliserte kapitalisme og dens interesser i Asia, Afrika og Latin Amerika.  Det var først da hennes bok Evas skjulte ansikt ble oversatt til engelsk i 1980 at hun for alvor ble oppdaget i Vesten. Men i den arabiske verden og i landene i Asia og Afrika var hun allerede godt kjent for sitt engasjement for demokrati og kvinners rettigheter og for sin kamp mot kjønnslemleste. Kampen mot kolonialismen, okkupasjon og økonomisk undertrykkelse sto alltid sentralt i Nawal sitt arbeid.

Nawal El Saadawi ble født i 1931i Egypt. Hun ble født inn en familie som i flere generasjoner hadde tatt del i kampen mot kolonialismen. Nawals far kjempet under den egyptiske revolusjonen i 1919 og oppfordret datteren til å ta høyere utdannelse. Og det gjorde hun – hun ble lege og psykiater. Men hennes lidenskap var å skrive. I sin bok Memoarer fra kvinnefengslet skriver hun at helt siden barndommen har det å skrive om urettferdighet vært hennes største forbrytelse. Hun ble fengslet for sin kritikk av regimet i Egypt. Likevel erklærte hun at hun kom til å fortsette å skrive – selv om det gjorde henne til forbryter og fikk henne i fengsel. Da hun kom ut av fengslet fortalte hun at hun følte seg som fanget også utenfor fengselsmurene – i et fengsel uten stålstenger. Hun mente at undertrykkelsesteknologien og metodene var blitt så raffinerte at vi ikke lengre klarte å se båndene som binder vårt sinn og vår kropp fast og utøver en makt uten rettferdighet. Og nettopp de usynlige sjaklene er de farligste, mente hun, fordi de lurer oss til å tro at vi er frie.

Nawal besøkte Norge ved flere anledninger og var anerkjent både i akademiske miljøer og blant aktivister og feminister. Da hun i 2011 fikk Universitetet i Oslos Menneskerettighetspris brukte hun anledningen til å kritisere NATOs rolle i Libya. I et intervju med assisterende kommunikasjonsdirektør Marina Tofting ved Universitetet i Oslo, sa Nawal at det var feil av NATO å blande seg inn i den interne konflikten i Lybia. Hun mente at Libya burde ordnet opp i interne politiske konflikter på egenhånd. På spørsmål om hun ikke forsto at sivilbefolkningen var truet og at NATO kom for å beskytte sivilbefolkningen mot regjeringsstyrkene, sa Nawal:

– NATO kom til Libya på grunn av sine økonomiske interesser i landet. Dette er en form for kolonialisering. Hvis NATOs mål er å beskytte sivilbefolkningen, hvorfor dro de ikke til Palestina?

Da Universitet i Tromsø arrangerte konferansen Women´s Worlds i 1999 var Nawal en av hovedforedragsholderne. Det var på den tiden en ganske vanskelig situasjon i Egypt. Til MiRA Magasinet fortalte hun i et intervju at hun følte seg relativt trygg, men hun la til at man egentlig aldri var ordentlig trygg i Egypt, fordi de religiøse fundamentalistene var uberegnelige og situasjonen var ustabil. Nawal var også veldig kritisk til kulturelle tradisjoner som undertrykte kvinner og hun var kritisk til religiøs fundamentalisme og dens dobbeltmoral. Hun skrev mange romaner med provoserende titler for eksempel, Imamens fall, God dies by the Nile, The innocence of the devil, She has no place in heaven og Death of an ex- minister, bare for å nevne noen få.  

Boka Imamens fall fra 1987 er et tydelig eksempel på Nawals kritiske framstilling av kvinneundertrykkende kulturelle praksiser i de arabiske, asiatiske og afrikanske landene. I forordet til boka skriver Nawal at romanen omhandler hennes erfaringer i Egypt og andre land i Midt Østen og Afrika over en ti-årsperiode. Hun skriver at boka blant annet bygger på de mange samtalene hun har hatt med ofre for kvinneundertrykkende kulturelle praksiser, som møtet med den iranske kvinnen hvis «lille jente» ble voldtatt av hennes fangevoktere. Et annet eksempel hun bygger på er fra et besøk ved en organisasjon for personer som hadde blitt straffet under muslimsk lov kalt «Shariat» i Sudan. Personene hun møtte der hadde alle blitt straffet gjennom å få amputert av hendene. Etter å ha blitt konfrontert med grusomhetene som kan gjøres mot menn, men også mot kvinner og barn, forteller Nawal at hun lagde en fortelling om en jente som heter Bint Allah – Guds datter, som skulle bli steinet til døde for hor, samt forbrytelser mot Gud og staten. Jeg vil ikke fortelle mer om romanen, for ikke å ødelegge for de av dere som ikke har lest den ennå og kanskje vil ønske å lese den – men jeg kan si at romanen er en kritikk av grusomhetene kvinner utsettes for i staten og religionens navn.

Boka God dies by the Nile er også en fortelling om, og protest mot det patriarkalske klassesystemet. Det er mange budskap som kommer til uttrykk i romanen, blant annet behovet for at feminister over hele verden organiserer seg og samles, på tvers av klasse og religiøse bakgrunn, til en felles innsats mot patriarkatet. Nawal mente at det er gjennom politisk organisering at kvinner kan vinne politisk makt og endre kvinneundertrykkende patriarkalske systemer.

Nawal var en nær venn av MiRA-Senteret. Hun har besøkt Senteret en rekke ganger, og vært en viktig inspirasjonskilde til arbeidet på Senteret. I forbindelse med hennes bortgang arrangerte Senteret et webinar 8. april 2021 for å hedre henne. Vi inviterte journalist i Klassekampen Amal Wahab, Sosiolog og ekspert på kvinnebevegelser i Midtøsten, Susan Rakhsh, idehistoriker og tidligere redaktør for Ny Tid, Dag Herbjørnsrud, og menneskerettighetsaktivist Hiam Al-Chirout til en spennende samtale om betydningen av Nawals arbeid og om den pågående kampen mot strukturell rasisme, kjønnsdiskriminering og økonomisk marginalisering som rammer kvinner og minoriteter. Webinaret ble ledet av Fakhra Salimi som avsluttet med å referere Nawals bok My Travels Around the World der Nawal beskriver sin livsdrøm:

  • I drømmen min så jeg meg selv ridende over himmelen på en hvit hest. I hånda bar jeg et sverd som jeg kunne overvinne mine fiender med og frigjøre mitt hjemland med. […] Min bestemor fortalte meg at når man drømmer at man flyr betyr det at man vil lykkes – og at jeg kom til å få gifte meg med en emir eller en prins. Men jeg ropte til henne: Jeg hater konger og jeg hater ekteskap.

(fritt oversatt fra engelsk til norsk)

I forlengelse av dette karakteristiske utdraget takket Salimi Nawal for at hun har ledet vei og vist at jenter har et hav av muligheter foran seg og kan fly så høyt som de selv ønsker.

Se hele det digitale seminaret: Nawal El Saadawi- En uredd menneskerettighetsforkjemper her!