Det har vært flere avisartikler den siste tiden om at kvinner uten lovlig opphold i Norge risikerer å få en regning på titallstusen kroner fra sykehuset etter fødsel. Klassekampen skriver for eksempel 12. mai om marokkanske Nida Farta som fikk vite at fødselen hennes trolig ville koste 90 000kr da hun kontaktet Rikshospitalet da hun var 8. måneder på vei[1]. Klassekampen hadde også en artikkel 5. mai der de skrev om en Vest-Afrikansk kvinne som fikk med seg en regning på 30 000 kroner etter fødsel på Ahus. I den samme artikkelen forteller Linnea Näsholm ved Helsesenter for papirløse migranter at disse tilfellene ikke er unike. De opplever jevnlig at de møter bekymrede kvinner som ikke tør å dra til kontroll på sykehuset og vurderer å føde hjemme på grunn av redsel for å sitte igjen med en regning de ikke kan betale[2].

Rett til grunnleggende helsehjelp
I likestillingslandet Norge skulle man tro at alle kvinner uavhengig oppholdsstatus skulle ha rett til noe så grunnleggende som helsehjelp ved fødsel. Riktignok sier «Forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket» at alle har rett til nødvendig helsehjelp «som ikke kan vente». Her nevnes nødvendig helsehjelp før og etter fødsel helt spesifikt. Problemet er bare at forskriften ikke sier noe om at helsehjelpen man har rett på skal være gratis. Derfor må personer som ikke er lovlig bosatt i Norge dekke utgiftene til helsehjelp selv. Dette er altså bakgrunnen for at kvinnene Klassekampen omtaler sitter igjen med store regninger etter fødsel.

Men som det fremgår av Klassekampens artikler kan det variere mye mellom sykehus og fra sak til sak om det blir sendt ut en regning etter fødsel til papirløse kvinner. Dette skyldes at det i Lov om spesialisthelsetjenestens paragraf 5–3 står at pasienter som ikke har mulighet til å dekke utgifter til helsehjelp selv, skal få disse dekket av helseinstitusjonen. Sykehuset kan derfor vurdere det slik at pasienten ikke vil være i stand til å betale, og følgelig unnlate å sende regning. I en artikkel i Aftenposten fra 2015 der en liknende sak omtales, opplyser Helseminister Bent Høie sier det er opp til helseforetakene (hvert sykehus) å avgjøre om de sender faktura eller ikke, og pasienter som får regning vil kunne sende inn klage på regningen til Helsedirektoratet[3].

Myndighetene må ta ansvar
Selv om det er veldig bra at personer som ikke har mulighet til å betale for helsehjelp skal få utgiftene dekket dersom de dokumenterer dette i en klage, mener vi på MiRA-Senteret at ingen kvinner skal måtte utsettes for å motta en regning etter fødsel. Dette vil være svært belastende for kvinnen og kan sette mor og barn i fare, dersom en mor unnlater å oppsøke helsehjelp av frykt for å måtte betale. Vi mener at myndighetene må ta ansvar for at alle sykehus følger en enhetlig praksis som sikrer at alle kvinner får rett til gratis fødselshjelp uavhengig av deres oppholdsstatus.


[1] Brandvold, Åse. «90 000 kroner for en fødsel» Klassekampen 15. mai 2021. https://klassekampen.no/utgave/2021-05-15/90000-kroner-for-en-fodsel

[2] Brandevold, Åse «Fikk med faktura hjem fra føden» Klassekampen 05. mai 2021. https://klassekampen.no/utgave/2021-05-05/fikk-med-faktura-hjem-fra-foden

[3] Dommerud, Tine: «Papirløs mor må betale 52 000 for å føde». Aftenposten 28. januar 2015. https://www.aftenposten.no/norge/i/GLpx/papirloes-mor-maa-betale-52000-for-aa-foede