Skrevet av: Khansa Ali, sosionom og prosjektleder ved MiRA-Senteret

For mennesker er fysisk helse en god og sunn kropp, som oppnås ved hjelp av jevnlig fysisk aktivitet, god ernæring og nok hvile. MiRA-Senteret, som et nasjonalt ressursmiljø på integreringsfeltet, har alltid hatt fokus på minoritetskvinnehelse og forebyggende helsearbeid.

Minoritetsbefolkningen er en sammensatt gruppe med forskjellig genetisk bakgrunn, risikofaktorer og innvandringshistorie, noe som også påvirker deres helse.

God fysisk og psykisk helse avgjørende for å mestre hverdagen
God fysisk helse er avgjørende for generelt velvære og er kanskje det mest håndfaste av de forskjellige aspektene av helse. Det handler om kroppen og det fysiske. Vi har også de siste årene blitt mer bevisst på at vi ikke bare har en fysisk helse, men at vi også har en psykisk helse som er minst like viktig å ta vare på som den fysiske.

Men det fysiske påvirker også det psykiske og fysisk aktivitet er viktig for å ta vare på og for å bedre den psykiske og fysiske helsen. Men at vi også har en seksuell helse har det kanskje ikke vært like mye søkelys på, og at det også kan ha innvirkning på vår helsesituasjon i det daglige livet.

Seksualitet i et livsløpsperspektiv
Seksualitetsundervisning defineres av WHO Europa som en livslang prosess hvor individet tilegner seg informasjon og danner egne holdninger og verdier. Seksualitetsundervisning etter denne standarden omfatter temaer som seksuell utvikling, seksuell og reproduktiv helse, relasjoner mellom mennesker, følelser, intimitet, kroppsbilde og kjønnsroller. Det vektlegges at undervisningen skal respektere menneskerettigheter og mangfold, tilpasses barn og unges alder, kunnskapsbehov og kulturbakgrunn, oppmuntre til kritisk tenkning og kommunisere en positiv livsløpstilnærming til seksualitet. Undervisningen skal være fundert i vitenskapelig informasjon og bør diskutere konsekvenser av at menneskerettigheter/seksuelle rettigheter krenkes.

I Norge har vi en lang tradisjon for seksualitetsundervisning i skolen. Kunnskap om grenser, respekt og rettigheter og evnen til å reflektere over ulike situasjoner er viktig for å utvikle egen autonomi og samtidig respektere andres grenser. Men det er allikevel mange som stiller spørsmål ved om seksualitetsundervisningen er god nok i dag og om den favner de ulike aspektene ved seksualitet og helse.

Selv om man i dag kan si at seksualitet kanskje ikke er et så tabubelagt område, er det ikke så lenge siden seksualitet og reproduksjon var nettopp det, altså noe man ikke snakket om.

Seksuell atferd og samlivsformer har vært regulert og begrenset gjennom moralske og religiøse påbud i tillegg til juridisk lovverk. Siden 1970-tallet har det vært et gradvis skifte, hvor de juridiske begrensningene nå i stor grad er borte. Det er en større åpenhet om seksualitet, og den enkelte står friere til å uttrykke sin seksualitet uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Økt likestilling mellom kjønnene har vært en av flere sentrale forutsetninger for denne utviklingen. Samtidig som det har blitt en større åpenhet om seksualitet og seksuell frihet, har Norge gjennomgått en stor endring i befolkningssammensetning og blitt et mer mangfoldig og flerkulturelt samfunn.

Derfor er vi på MiRA-Senteret veldig opptatt av at seksualitetsundervisningen også skal gjenspeile dette.

Et økt kulturelt mangfold har gitt et større mangfold i holdninger og forventninger til seksualitet, kjønnsroller og det offentliges rolle. Selv om det relativt sett er større åpenhet, er det fortsatt grupper som opplever fordommer i møte med enkeltmennesker, og i møte med samfunnsstrukturer.

Vi har flere eksempler på kvinner og unge jenter som forteller om opplevelser de har hatt knyttet til sitt kjønn og sin hudfarge, som for eksempel at mørkhudede kan bli tatt for å være prostituerte når de er ute på byen, eller at muslimske kvinner kan bli spurt av tilfeldige mennesker om at de er jomfru eller ikke.

Vi har også den siste tiden sett asiatiske kvinner stå opp mot rasismen disse møter. Vi har fått høre om fordommene som barn av thailandske mødre kan møte, noe som har kastet lys over hvilket syn mange har på asiatiske kvinner og deres seksualitet

Seksuell frihet og seksuelle rettigheter kan også i mange tilfeller utfordre tradisjonelle kjønnsroller, og kan oppleves av enkelte som en trussel mot kultur og verdier. Seksualitet og seksuell praksis tilhører den mest intime delen av livet vårt. Det er ikke noe vi snakker om til hvem som helst, og det kan være vanskelig å ta opp som tema både privat og i møte med helse- og omsorgstjenesten.

Når vi ser på seksualitet i et livsløpsperspektiv så har man mye kunnskap om og for unge mennesker, det finnes nettportaler hvor man anonymt kan stille spørsmål og også få svar fra fagpersoner.

Men for kvinner som har innvandret til Norge og for deres barn er det ikke alltid at man har muligheten til å ta i bruk disse kanalene. Dette gjelder spesielt voksne kvinner.

Mange av disse kvinnene ønsker veiledning om spørsmål knyttet til seksuelle helse, kropp og retten til å sette egne grenser, men opplever det å snakke om dette som tabubelagt og vanskelig. De opplever å møte ansatte som synes det er like ubehagelig å snakke om som dem selv.

Både minoritetskvinner selv, og ansatte i det offentlige hjelpeapparatet forteller oss at seksuell helse sjelden er et tema. Ikke fordi det ikke er relevant, men fordi det, fra begge parter i mange tilfeller, anses som ubehagelig og skummelt å snakke om. Dersom sex sjelden eller aldri tematiseres, vil det være desto vanskeligere å ta opp problemstillinger knyttet til seksuell orientering, seksualatferd eller seksuell uhelse når behovet oppstår. Og offentlige virksomheter som skal gi likeverdige tjenester som er tilpasset den enkeltes behov må i så fall kurses enda bedre om på hvordan møte kvinner med minoritetsbakgrunn.

MiRA-Senteret – et nasjonalt ressurssenter
MiRA-Senteret er et nasjonalt ressurssenter som i flere år har jobbet helseforebyggende og har mye erfaring med å snakke om, og jobbe med temaer knyttet til kropp og seksualitet og andre tabubelagte temaer blant minoritetsbefolkningen. I regjeringens strategi «Snakk om det! Strategi for om seksuell helse (2017-2022)» er et av målene å sikre at seksuell helse innlemmes i helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid i alle nivåer av helse- og omsorgstjenesten. MiRA-Senteret spiller her en viktig rolle som en kompetansehevende og brobyggende institusjon, både for minoritetsbefolkningen og ikke minst for det offentlige hjelpeapparatet. I år har vi allerede hatt to landsdekkende webinarer for ansatte i helse- og omsorgstjenestene og det er planlagt flere. Her har deltagerne fått en verdifull kompetanseheving som bidrar inn i det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidet ut i landets kommuner.

Vi håper at den nye regjeringen ser verdien av MiRA-Senterets arbeid og styrker Senteret med faste økonomiske ressurser som gir kontinuitet og stabilitet for vårt videre arbeid.