Hvordan forbygge ensomhet og utenforskap blant unge jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn?

Verdensdagen for psykisk helse ble opprettet 10. oktober som en internasjonal FN-dag for å fremme bevissthet om psykisk helse over hele verden. Dagen markeres i mer enn 150 land. Utenforskap og ensomhet var tema for årets markeringer, som oppfordret til å motivere til tiltak og initiativ som reduserer avstanden mellom oss. MiRA-Senteret arrangerte i den forbindelse en felles markering for unge jenter og kvinner 9.oktober der vi satte fokus på sammenhengen mellom rasisme og psykisk helse.

Psykologiske helseeffekter av rasisme

Psykologspesialist Winnie Nyheim-Jomisko holdt en workshop der hensikten var å belyse de psykologiske helseeffektene det å oppleve rasisme kan ha. På workshopen gikk vi nærmere inn på hva erfaringer med rasisme kan føre til, hva rasismerelatert stress og traumer er før deltakerne fikk innblikk i ulike strategier som vi kan benytte for å beskytte oss mot rasismen vi møter i hverdagen. Under det første temaet ble begrepet ‘minoritetsstress’ definert som «..Den tilleggsbelastningen man kan oppleve fordi man tilhører en stigmatisert minoritet» (Mayer, 2003). Begrepet brukes om det å tilhøre en marginalisert gruppe generelt, men et fellestrekk er at det ofte fører til overkompensering med tanker som ‘jeg må være dobbelt så god som alle andre for å kunne oppnå det samme’, assimilering hvor en tilpasser seg den dominerende kulturen, eller gjennom å være i en konstant beredskapsmodus. Flere av kvinnene og jentene fortalte om slike erfaringer. For eksempel at de opplever å måtte rettferdiggjøre sin eksistens i møte med forskjellige personer og institusjoner i samfunnet, spesielt dersom de har mørk hud og bruker hodeplagg. Ensomhet og utenforskap er ikke bare et individuelt forhold, men må forstås i et overordnet samfunnsperspektiv hvor strukturelle faktorer spiller inn.

Bevissthet rundt egen annerledeshet og viktigheten av representasjon

Ifølge Nyheim-Jomisko kan erfaringer med rasisme videre lede til ‘bevissthet rundt egen annerledeshet’. Stadig ser man seg selv gjennom andres blikk, noe som i både psykologien og litteraturen også kan refereres til som «Det hvite blikket.» Som mørk ser en seg selv gjennom den hvites blikk, fremfor å se seg selv som et subjekt og gjennom egne øyne. Her formidlet deltakere på workshopen at representasjon er svært viktig, både for dem selv, men spesielt for barn. Det å se noen som ligner en selv i ulike roller bidrar til tanken om at den gitte posisjonen er oppnåelig for dem også. Representasjon i populærkulturen kan ha stor betydning for ens følelse av å være en akseptert del av samfunnet, og minske følelsen av å være en del av en stigmatisert minoritetsgruppe. Representasjon gir håp.

Rasismerelatert stress og traumer

Nyheim-Jomisko forklarte videre at erfaringer med rasisme kan føre til angst, depresjon, posttraumatisk stress lidelse og ikke minst internalisering av rasisme. En av kvinnene fortalte at hun har erfaring med å være både den mørkeste og hviteste i en gruppe og at måten hun ble behandlet på i de to gruppene var veldig forskjellig. Da hun var den mørkeste opplevde hun i større grad å bli behandlet som dum og uvitende enn da hun var den hviteste.

Nyheim-Jomisko understrekte at majoritetssamfunnet mangler kompetanse på området, men at vi også på individnivå mangler språk for å snakke om våre erfaringer med rasisme. Et eksempel som understreker dette, er en kommentar fra en av kvinnene. Kvinnen formidlet at det på somali (Somalias språk) finnes et uttrykk for ‘mørk’ og ‘natt’ som betyr det samme som ‘dumskap’. Under et innlegg fremført av en av MiRA-Senteres frivillige kvinner fremkom det også at å oppsøke psykolog er tabubelagt i mange minoritetsmiljøer fordi det gjerne forbindes med å være svak. Hun oppfordret til å støtte og oppmuntre de som trenger det, til å søke psykisk helsehjelp. Rasisme og psykisk uhelse er et strukturelt problem, men mye gjenstår også på individnivå.

Strategier for å beskyttes seg mot rasisme å motvirke utenforskap og ensomhet

Hvordan kan man beskytte seg mot rasisme? Ulike strategier ble nevnt. Nyheim-Jomisko viste til forskning som hevder at opplevelsen av å ikke vite hvordan man skal respondere i møte med rasisme, er like belastende som den faktiske hendelsen. Å forberede et svar man kan bruke dersom man blir utsatt for rasisme, er derfor styrkende. Kvinnene hadde ulike refleksjoner og tanker rundt strategier for å motvirke utenforskap og ensomhet.  Blant annet det å ha et fellesskap og en arena hvor det er rom for å dele sine utfordringer og følelser som oppstår i møte med rasisme, er en viktig forebyggingsstrategi. Både Nyheim-Jomisko og kvinnene trakk frem at dans og trening kan bidra til å gjøre oss motstandsdyktige. Kvinnene var opptatt av hvordan slike metoder bygger selvtillit, selvaksept og motstandskraft. For å gjøre våre barn robuste må vi også styrke oss selv. Å ta del i et nettverk som for eksempel MiRA-Senteret ble nevnt som en viktig strategi. Arenaer der man møtes på tvers av kulturer, bakgrunn og erfaringer er med på å utvide forståelse for andre er et viktig grep for å forebygge ensomhet og utenforskap.

Å oppleve at man ikke står alene i kampen er viktig!